Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,

en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.

Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.

Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.

Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,

han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.

Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,

Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.

Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.

Og han ble meget sulten og ønsket å spise; men mens de gjorde i stand, falt han i en transe.

Og han så himmelen åpnet, og et visst kar som senket seg ned til ham, som en stor duk bundet sammen ved de fire hjørnene og sluppet ned til jorden.

I den var alle slags firbente dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler under himmelen.

Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.

Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er felles eller urent.

Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.

Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.

Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,

Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.

Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.

Stå derfor opp, og gå ned og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.

Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?

Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.

Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.

Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.

Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.

Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.

Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.

Og han sa til dem: Dere vet at det er en ulovlig ting for en jøde å holde selskap eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen menneske felles eller urent.

Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?

Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,

Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.

Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.

Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.

Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,

men i hvert folk er den som frykter ham og handler rettferdig, ham er han vel behagelig.

Ordet som Gud sendte til Israels barn, og forkynte fred ved Jesus Kristus; (han er alles Herre;)

Det ordet, sier jeg, vet dere, som ble utbredt over hele Judea, og begynte fra Galilea, etter det dåpen som Johannes forkynte;

hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og med kraft; som gikk omkring og gjorde godt, og helbredet alle som var undertrykt av djevelen; for Gud var med ham.

Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem; ham drepte de og hengte på et tre.

Ham reiste Gud opp på den tredje dag, og lot ham vise seg åpenbart;

ikke for hele folket, men for vitner utvalgt av Gud, til oss, som spiste og drakk med ham etter at han stod opp fra de døde.

Og han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han er den som er utvalgt av Gud til å være dommer over levende og døde.

Til ham vitner alle profetene, at enhver som tror på ham, skal få tilgivelse for sine synder gjennom hans navn.

Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd over alle dem som hørte ordet.

Og de troende fra omskjærelsen ble forundret, så mange som kom sammen med Peter, fordi i de hedningene også ble Den Hellige Ånds gave utøst.

For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,

Kan noen hindre vann, så disse ikke skal bli døpt, de som har fått Den Hellige Ånd akkurat som vi?

Og han befalte dem å bli døpt i Herrens navn. Deretter ba de ham om å bli værende noen dager.