Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.

Og da Peter kom opp til Jerusalem, strides de som var av omskjærelsen med ham,

og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.

Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:

Jeg var i byen Joppa og ba: og i en åpenbaring så jeg et syn, et bestemt fartøy som kom ned, som om det var et stort duk, hengende ned fra himmelen ved fire hjørner; og det kom rett til meg:

Da jeg så på det, vurderte jeg, og så firbeinte dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler fra luften.

Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter; slakt og spis.

Men jeg sa: Ikke så, Herre; for ingenting vanlig eller urent har noen gang kommet inn i munnen min.

Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.

Og dette skjedde tre ganger; og alt ble trukket opp igjen til himmelen.

Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;

hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.

Og da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, som over oss i begynnelsen.

Da kom jeg i hu hva Herren hadde sagt, hvordan han sa: Johanna døpte med vann; men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.

Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?

Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.

Nå de som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppstod om Stefanus, reiste så langt som til Fenikia, og Kypros, og Antiokia, og forkynte ordet til ingen andre enn jødene.

Og noen av dem var menn fra Kypros og Kyrene, som da de kom til Antiokia, talte til grekerne, og forkynte Herren Jesus.

Og Herrens hånd var med dem: og et stort antall trodde, og vendte seg til Herren.

Da kom nyheten om disse tingene til ørene til menigheten som var i Jerusalem: og de sendte Barnabas for å dra så langt som til Antiokia.

Som kom, og så Guds nåde, ble han glad, og oppmuntret dem alle, til med hjertets hensikt å holde seg nær til Herren.

For han var en god mann, og full av Den Hellige Ånd og tro; og en stor mengde mennesker ble lagt til Herren.

Da dro Barnabas til Tarsus for å søke etter Saulus.

Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Og det skjedde at de kom sammen i et helt år med menigheten, og underviste mye folk. Og disiplene ble først kalt kristne i Antiokia.

Og i disse dager kom profeter fra Jerusalem til Antiokia.

Og en av dem, ved navn Agabus, sto opp og betydde ved Ånden at det skulle bli stor hungersnød over hele verden, som skjedde i Claudius Cæsars dager.

Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.

Som de også gjorde, og sendte det til de eldste ved hendene til Barnabas og Saulus.