Nå, om den tiden strakte kong Herodes ut sine hender for å plage noen av kirken.

Og han drepte Jakob, broren til Johannes, med sverd.

Og fordi han så at dette gledet jødene, gikk han videre for å ta også Peter. (Det var dagene med usyret brød.)

Og da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og ga ham til fire grupper av soldater for å bevokte ham; og han hadde til hensikt å føre ham fram til folket etter påsken.

Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.

Og når Herodes skulle føre ham fram, samme natt sov Peter mellom to soldater, bundet med to kjeder, og vaktene sto foran døren og passet på fengselet.

Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys lyste opp i fengselet; og han slo Peter i siden og raste ham opp, og sa: Stå opp snart. Og kjedene falt av hans hender.

Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt og ta på deg sandalene dine. Og det gjorde han. Og han sa til ham: Legg på deg kappen din og følg meg.

Og han gikk ut og fulgte ham; og han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig, men han trodde han så et syn.

Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.

Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.

Og da han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; hvor mange var samlet og ba.

Og da Peter banket på døren til porten, kom en jentunge ved navn Rhoda for å høre.

Og da hun kjente igjen Petters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved porten.

Og de sa til henne: Du er gal. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Da sa de: Det må være hans engel.

Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.

Men han ga dem tegn med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.

Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.

Og da Herodes hadde søkt etter ham og ikke funnet ham, beordret han at vaktene skulle beføres; og han dro ned fra Judea til Caesarea og der oppholdt han seg.

Og Herodes var sterkt misfornøyd med dem fra Tyros og Sidon; men de kom til ham med enighet, og da de hadde fått Blastus, kongens kammertjener, til venn, ønsket de fred; fordi deres land ble næret av kongens land.

Og på en fastsatt dag, iført kongelig drakt, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem.

Og folket ropte ut og sa: Det er en guds stemme, og ikke en menneskes stemme.

Og straks slo Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren; og han ble spist av ormer og oppgav sitt liv.

Men Guds ord vokste og mangfoldiggjordes.

Og Barnabas og Saulus dro tilbake fra Jerusalem da de hadde fullført sin tjeneste, og tok med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus.