Og det skjedde i Ikonium at de gikk sammen inn i synagogen til jødene, og talte så at en stor mengde både av jødene og grekerne trodde.

Men de vantro jødene oppildnet hedningene og gjorde at de ble ondt stemt mot brødrene.

Derfor ble de lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådesord og gav tegn og under å skje ved deres hender.

Men mengden i byen var delt; noen holdt med jødene, men andre med apostlene.

Og da det ble en angrep fra både hedningene og jødene med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,

ble de klar over det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring.

Og der forkynte de evangeliet.

Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.

Denne hørte Paulus tale; og da han så på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet,

sa han med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Og han sprang opp og begynte å gå.

Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.

Og de kalte Barnabas for Zeus, men Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.

Så kom presten for Zeus, som var foran byen deres, og brakte okser og kranser til portene, og ville ofre med folket.

Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og løp inn i mengden, og ropte

og sa: Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi også er menneskebeslekt med dere, og forkynner for dere at dere skal vende om fra disse tomme ting til den levende Gud, som skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem.

Han lot i tidligere slekter alle nasjoner vandre på sine egne veier.

Likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd, siden han gjorde godt, og ga oss regn fra himmelen og fruktbare tider, og fylte våre hjerter med mat og glede.

Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.

Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.

Men da disiplene sto rundt ham, stod han opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.

Og da de hadde forkynnet evangeliet for den byen og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,

og styrket sjelene til disiplene, og oppmuntret dem til å holde seg faste i troen, og at vi må gjennom mange trengsler gå inn i Guds rike.

Og da de hadde innsatt eldste i hver menighet, og bedt med faste, anbefalte de dem til Herren, som de hadde trodd på.

Og etter å ha dratt gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia.

Og da de hadde forkynnet ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

Og derfra seilte de til Antiokia, hvor de var anbefalt til Guds nåde for det arbeid de hadde fullført.

Og da de kom og samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

Og der ble de lenge sammen med disiplene.