Strid om omskjæringens nødvendighet

1

Og noen mennesker som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: "Unntatt dere blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst."

2

Da det derfor ble stor strid og diskusjon mellom dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å ta opp denne saken.

Paulus og Barnabas' reise til Jerusalem

3

Og da de ble sendt av menigheten, reiste de gjennom Fenike og Samaria, og forklarte om hedningenes omvendelse, og de ga stor glede til alle brødrene.

4

Og da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og av apostlene og de eldste, og de forklarte alt som Gud hadde gjort med dem.

5

Men det reiste seg noen av fariseernes parti, som trodde, og sa: "Det er nødvendig å omskære dem og pålegge dem å holde Moses' lov."

Peters tale om frelse ved tro

6

Og apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.

7

Og da det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte ut blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro."

8

Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem og gav dem Den Hellige Ånd, akkurat som han gjorde mot oss;

9

Og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han renset deres hjerter ved tro.

10

Hvorfor frister dere nå Gud ved å pålegge disiplene et åk som verken våre fedre eller vi kunne bære?

11

Men vi tror at vi gjennom Herren Jesu Kristi nåde skal bli frelst, akkurat som de.

Jakobs respons og profetenes ord

12

Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om hvilke tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

13

Og etter at de hadde holdt fred, svarte Jakob og sa: "Brødre, hør nå på meg:"

14

Simon har forklart hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut av dem et folk for sitt navn.

15

Og dette stemmer overens med profetenes ord; som det er skrevet,

Jakobs forslag og begrunnelse

16

«Etter dette vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids hytte som er falt ned; og jeg vil bygge opp igjen ruinene dens og sette den opp igjen.»

17

For at de som er igjen av menneskene skal søke Herren, og alle hedningene, over hvem mitt navn er kalt, sier Herren som gjør alt dette.

18

For Gud kjenner alle sine gjerninger fra verdens grunnvoll ble lagt.

19

Derfor er min dom, at vi ikke skal plage dem som fra hedningene omvender seg til Gud,

20

men at vi skal skrive til dem at de skal avstå fra avgudsoffer, fra seksuell umoral, fra det som er kvalt, og fra blod.

21

For Moses er fra gammelt av i hver by dem som forkynner ham, ettersom han leses i synagogene hver sabbat.

Brevet til de hedningekristne

22

Da syntes det godt for apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn av sin egen gruppe til Antiokia med Paulus og Barnabas; nemlig Judas, som ble kalt Barsabas, og Silas, ledende menn blant brødrene.

23

Og de skrev brev med disse ordene: "Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene som er blant hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia:"

24

For vi har hørt at noen som er kommet ut fra oss, har forstyrret dere med ord, som uroliger deres sjeler, og sagt: "Dere må omskæreres og holde loven," som vi ikke hadde pålagt dem.

25

Det syntes godt for oss, da vi var samlet med ett sinn, å sende ut utvalgte menn til dere med våre elskede Barnabas og Paulus,

26

menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesus Kristi navn.

27

Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også skal forkynne dere det samme muntlig.

28

For det syntes godt for Den Hellige Ånd og for oss å ikke legge på dere noe tyngre enn disse nødvendige tingene,

29

at dere skal avstå fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral; dersom dere holder dere til dette, vil dere gjøre vel. Vær friske!

Glede og styrke i Antiokia

30

Da de ble utsendt, kom de til Antiokia; og da de samlet menigheten sammen, overleverte de brevet.

31

Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.

32

Og Judas og Silas, som også var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og bekreftet dem.

33

Og etter at de hadde oppholdt seg en tid der, ble de sendt fredelig tilbake fra brødrene til apostlene.

34

Men det syntes Silas godt å bli der fortsatt.

35

Paulus og Barnabas fortsatte å være i Antiokia og underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.

Uenighet mellom Paulus og Barnabas

36

Og noen dager senere sa Paulus til Barnabas: "La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det."

37

Men Barnabas bestemte seg for å ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.

38

Men Paulus mente det ikke var godt å ta med ham, fordi han hadde trukket seg fra dem i Pamfylia og ikke hadde vært med dem i arbeidet.

39

Og striden mellom dem ble så sterk at de skilte lag med hverandre; og så tok Barnabas med seg Markus og seilte til Kypros.

40

Og Paulus valgte Silas, og dro, anbefalt av brødrene til Guds nåde.

41

Og han dro gjennom Syria og Kilikia og bekreftet menighetene.