Da de hadde reist gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Thessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

Og Paulus, slik som det var hans skikk, gikk inn til dem, og resoneret med dem i tre sabbater ut fra skriftene.

Han åpnet for dem og beviste at Kristus nødvendigvis måtte lide og stå opp fra de døde; og at denne Jesus, som jeg forkynner for dere, er Kristus.

Og noen av dem trodde, og sluttet seg til Paulus og Silas; det var også et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av de førsteklasses kvinner.

Men jødene som ikke trodde, fylt av avind, tok til seg noen onde folk fra de lavere kretser og samlet en mengde, satte hele byen i opprør, angrep huset til Jason, og søkte å dra dem ut til folket.

Og da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med til byens ledere, og skrek: "Disse som har snudd verden på hodet, er også kommet hit!"

Jason har tatt imot dem; og disse gjør alle ting imot Keisers bestemmelser, og sier at det er en annen konge, en Jesus.

Og de forstyrret folket og byens ledere, da de hørte disse tingene.

Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.

Og brødrene sendte straks bort Paul og Silas om natten til Berea; og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

Disse var mer edle enn de i Thessalonika, for de mottok ordet med all beredskap av sinnet og undersøkte skriftene daglig om disse tingene virkelig var slik.

Derfor trodde mange av dem; også av de ærefulle kvinnene som var grekere, og menn, ikke få.

Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at ordet om Gud ble forkynt av Paulus i Berea, kom de også dit og opprørte mengden.

Og straks sendte brødrene Paul bort for å dra til sjøen; men Silas og Timoteus ble der fortsatt.

Og de som førte Paulus, førte ham til Aten; og da de fikk en befaling til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, dro de bort.

Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt gitt til avgudsdyrkelse.

Derfor diskuterte han i synagogen med jødene, og med de gudfryktige, og daglig i torget med dem som møtte ham.

Da møtte visse filosofer fra de epikureiske og stoiske retningene ham. Og noen sa: "Hva vil denne skrulleren si?" Andre sa: "Han synes å være en forkynner av fremmede guder," for han forkynte for dem Jesus og oppstandelsen.

Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"

For du bringer noen underlige ting til våre ører; vi vil derfor vite hva disse tingene betyr.

(For alle athenerne og de fremmede som var der, tilbrakte ingen annen tid, enn enten å si noe eller høre noe nytt.)

Da sto Paulus i midten av Areopagus og sa: "Menn i Athen, jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse."

For da jeg gikk forbi og så deres gudsyrkelser, fant jeg altaret med denne inskripsjonen: TIL DEN UKJENTE GUD. Derfor kunngjør jeg dere ham som dere uvitende tilber.

Gud som har skapt verden og alt som er i den, ettersom han er herre over himmel og jord, bor ikke i tempel laget av hender;

hverken blir han tilbedd med menneskelige hender, som om han trengte noe, siden han gir alle liv og ånd og alt.

Og han har skapt alle nasjoner av ett blod for å bo over hele jordens ansikt, og har fastsatt tidene på forhånd og grensene for deres bolig;

For at de skulle søke Herren, om de muligens kunne føle seg frem til ham og finne ham, selv om han ikke er langt borte fra hver enkelt av oss;

For i ham lever vi og rører oss og er; som også noen av deres egne poeter har sagt: "For vi er også hans avkom."

Så da vi er Guds avkom, burde vi ikke tro at guddommeligheten er lik gull, eller sølv, eller stein, utskåret av kunst og menneskelig oppfinnelse.

Og Gud har nå oversett tidene for uvitenskap; men nå befaler han alle mennesker alle steder å omvende seg.

Fordi han har fastsatt en dag, da han vil dømme verden i rettferdighet ved den mannen han har utpekt; hvorav han har gitt bevis til alle mennesker, i at han har reist ham fra de døde.

Og da de hørte om de dødes oppstandelse, gjorde noen narr av ham; andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette."

Så Paulus gikk bort fra dem.

Men enkelte menn festet seg ved ham og trodde; blant dem var Dionysius Areopagiten, og en kvinne ved navn Damaris, og andre med dem.