Og det skjedde at, mens Apollos var i Korint, kom Paulus gjennom de øvre distrikt, og kom til Efesus, og fant noen disipler.

Han sa til dem: Har dere fått Den Hellige Ånd siden dere trodde? Og de sa til ham: Vi har ikke engang hørt om at det finnes en Hellige Ånd.

Og han sa til dem: Hvilken dåp ble dere da døpt med? De svarte: Med Johannes' dåp.

Da sa Paulus: Johannes døpte virkelig med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det vil si, på Kristus Jesus.

Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.

Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

Og det var omkring tolv menn.

Og han gikk inn i synagogen, og talte fritt i tre måneder, og diskuterte og overbeviste tingene som angikk Guds rike.

Men da noen ble hardhjertede, og ikke trodde, men talte ondt om denne veien foran folket, skilte han seg fra dem og adskilte disiplene, og diskuterte daglig i skolen til en som het Tyrannus.

Og dette skjedde i omtrent to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, hørte om Herrens ord Jesus.

Og Gud gjorde spesielle mirakler gjennom Paulus' hender.

Så det ble brakt fra hans kropp klær og forklær til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde åndene kom ut av dem.

Men noen av de omstreifende jødene, eksorsister, forsøkte å påkalle navnet Herren Jesus over dem som hadde onde ånder, og sa: Vi besverger dere ved Jesus som Paulus forkynner.

Og det var syv sønner av en jøde ved navn Skeva, en overprest, som gjorde dette.

Og den onde ånden svarte og sa: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg; men hvem er dere?

Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, og overvant dem, så de flyktet ut av det huset nakne og såret.

Og dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesus; og frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble herliggjort.

Og mange av dem som trodde, kom, og bekjente og fortalte om sine gjerninger.

Mange av dem som hadde praktisert magi, samlet bøkene sine og brente dem foran alle; og de telte prisen av dem og fant at det var femti tusen sølvstykker.

Så vokste Guds ord sterkt og fikk fremgang.

Etter at disse tingene var avsluttet, bestemte Paulus i sin ånd, da han hadde reist gjennom Makedonia og Akhaia, å dra til Jerusalem, og sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.

Så han sendte to av dem som tjente ham, Timoteus og Erastus, til Makedonia; men han selv ble en tid i Asia.

Og på den tiden oppstod det ikke liten uro omkring denne veien.

For en viss Demetrius, en sølvsmed, som laget sølvhelligdommer for Diana, ga ikke liten fortjeneste til håndverkerne.

Han samlet dem og de som hadde samme yrke, og sa: Menn, dere vet at dette håndverket gir oss rikdom.

Dessuten ser og hører dere at ikke bare i Efesus, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overbevist og vendt bort en stor mengde mennesker, og sagt at det ikke finnes guder som er laget med hender.

Så ikke bare er vår virksomhet i fare for å bli undervurdert; men også tempelet til den store gudinnen Diana skal bli foraktet, og hennes storhet skal bli ødelagt, som hele Asia og verden ærer.

Og da de hørte dette, ble de fylt av vrede, og ropte ut og sa: Stor er Diana av efeserne!

Og hele byen ble fylt av forvirring; og de grep Gaius og Aristarkus, menn fra Makedonia, Paulus' reisefølge, og løp med ett sinn inn i teatret.

Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.

Og noen av de asiatiske herskerne, som var vennene hans, sendte til ham og ba ham om ikke å utsette seg selv for teatret.

Noen ropte derfor noe, og noen noe annet; for forsamlingen var forvirret; og flertallet visste ikke hvorfor de var samlet.

Og de dro Alexander ut av mengden, jødene la ham frem. Og Alexander signaliserte med hånden, og ville ha forklart seg for folket.

Men da de visste at han var jøde, ble det en stemme fra alle sammen, i omtrent to timer, som ropte: Stor er Diana av efeserne!

Og da byens skribent hadde stilnet folket, sa han: Menn i Efesus, hvilken mann er det som ikke vet at Efesos by er tempelvokter for den store gudinnen Diana, og for bildet som falt ned fra Jupiter?

Siden disse tingene derfor ikke kan benektes, bør dere være stille og ikke gjøre noe forhastet.

For dere har brakt disse menn, som verken er tempelranere, eller bespotter deres gudinne.

Hvis Demetrius, og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, er loven åpen, og det er prokonsuler; la dem arrestere hverandre.

Men hvis dere spør om noe angående andre saker, vil det bli avgjort i en lovlig forsamling.

For vi er i fare for å bli tiltalt for dagens uro, det finnes ingen årsak til at vi kan gi en redegjørelse for denne folkeansamlingen.