Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.

Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,

Jeg er virkelig en mann, en jøde, født i Tarsus, en by i Kilikia, men oppvokst i denne byen ved foten av Gamaliel, og undervist i den nøyaktige lære av fedrenes lov, og var ivrig mot Gud, som dere alle er i dag.

Og jeg forfulgte denne veien inntil døden, og bandt og overgav både menn og kvinner til fengsler.

Som også ypperstepresten vitner om, og hele den eldste forsamling: fra dem fikk jeg også brev til brødrene, og gikk til Damaskus for å bringe de som var der bundet til Jerusalem, for å bli straffet.

Og det skjedde at, mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, skinte plutselig et stort lys fra himmelen om meg.

Og jeg falt til jorden, og hørte en stemme som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.

Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp, og gå inn i Damaskus; der skal det bli sagt deg om alle ting som er bestemt for deg å gjøre.

Og da jeg ikke kunne se for lyset fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.

Og en Ananias, en from mann ifølge loven, hadde et godt vitnesbyrd fra alle jødene som bodde der,

Kom til meg, og sto foran meg, og sa til meg: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme time så jeg opp på ham.

Og han sa: Vår fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og se den rettferdige, og høre stemmen fra hans munn.

For du skal være hans vitne mot alle mennesker om det du har sett og hørt.

Og nå, hvorfor drøyer du? Stå opp, bli døpt, og vask bort syndene dine, mens du påkaller Herrens navn.

Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;

Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.

Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og pisket de som trodde på deg i hver synagoge.

Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.

Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.

Og mens de ropte, kastet de av seg klærne sine og kastet støv opp i luften.

Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.

Og da de bandt ham med strikker, sa Paulus til centurionen som sto ved, Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og som ikke er dømt?

Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.

Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.

Og høvdingen svarte: Med en stor sum har jeg fått denne friheten. Og Paulus sa: Men jeg er født fri.

Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.

Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.