Og etter fem dager kom Ananias, ypperstepresten, ned med de eldste, og med en viss taler ved navn Tertullus, som informerte guvernøren mot Paulus.

Og da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Se, for at du ved deg nyter stor fred, og at svært verdige handlinger blir gjort mot denne nasjonen ved din omsorg,"

Vi godtar dette alltid, og overalt, edle Felix, med all takknemlighet.

Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.

For vi har funnet denne mannen være en pestilent type, og en som skaper opprør blant alle jødene over hele verden, og en hovedmann for sekten av nazarenerne.

Han har også forsøkt å vanhellige templet, og vi tok ham, og ville dømme ham i henhold til vår lov.

Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,

og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.

Og jødene samtykket også, og sa at disse tingene var slik.

Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:

For at du må forstå, at det bare er tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbe.

Og de fant meg verken i templet i diskusjon med noen, eller opphisset massene, verken i synagogene, eller i byen:

Verken kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.

Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den vei som de kaller kjetteri, slik tilber jeg min fedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene:

Og har håp om Gud, som også disse selv gir uttrykk for, at det skal være en oppstandelse av de døde, både av de rettferdige og urettferdige.

Og heri tilpasser jeg meg selv, for alltid å ha en samvittighet som er fri for anklage mot Gud og mennesker.

Nå, etter mange år, kom jeg for å bringe almissene til min nasjon, og offer.

Der fant bestemte jøder fra Asia meg i templet, renset, verken i mengde, eller i tumult.

Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.

Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,

utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."

Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."

Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

Og etter noen dager, da Felix kom med sin kone Drusilla, som var jøde, sendte han bud på Paulus, og hørte ham angående troen på Kristus.

Og mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse, og dommen som skulle komme, ble Felix redd, og svarte: "Gå din vei for nå; når jeg har en passende tid, vil jeg kalle på deg."

Han håpet også at han skulle få penger fra Paulus, så han kunne løse ham: derfor sendte han bud på ham oftere, og snakket med ham.

Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, etterlot Paulus bundet.