Verse 1
Og mens de talte til folket, kom prestene, tempelsjefen og saddukeerne over dem,
Verse 2
For de var opprørt over at de underviste folket og forkynte om Jesu oppstandelse fra de døde.
Verse 3
De la hendene på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.
Verse 4
Men mange av dem som hørte ordet, trodde; og tallet på mennene var omtrent fem tusen.
Verse 5
Og det skjedde dagen etter at deres herskere, eldste og skrifter samlet seg,
Verse 6
Og Annas, den øverste presten, og Kaiafas, og Johannes, og Aleksander, og alle som tilhørte prestens slekt, samlet seg i Jerusalem.
Verse 7
Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
Verse 8
Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
Verse 9
Hvis vi i dag blir grillet for den gode gärning som er gjort mot den lamme mannen, ved hvilken måte han er blitt helbredet,
Verse 10
La det være kjent for dere alle, og for hele Israels folk, at i Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet, og som Gud reiste opp fra de døde, står denne mannen her foran dere helbredet.
Verse 11
Dette er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, som er blitt hjørnesteinen.
Verse 12
Og det finnes ikke frelse i noen annen; for det er ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker, som vi må bli frelst ved.
Verse 13
Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var umælte og uvitende menn, ble de forundret; og de erkjente at de hadde vært sammen med Jesus.
Verse 14
Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Verse 15
Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
Verse 16
Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
Verse 17
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
Verse 18
Og de kalte dem inn og befalte dem strengt om ikke å tale eller lære i Jesu navn.
Verse 19
Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, døm selv.»
Verse 20
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
Verse 21
Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
Verse 22
For mannen var mer enn førti år gammel, som dette miraklet av helbredelse ble vist.
Verse 23
Og da de var sluppet fri, gikk de til sine egne og rapporterte alt som de øverste prestene og eldste hadde sagt til dem.
Verse 24
Og da de hørte dette, løftet de sin røst med ett sinn til Gud og sa: «Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem;
Verse 25
Som ved din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste hedningene, og folkene tenkte tomme tanker?"
Verse 26
Kongene på jorden stod opp, og herskerne samlet seg mot Herren og mot Hans Kristus.
Verse 27
For de samlet seg i sannhet mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk,
Verse 28
For å gjøre alt som din hånd og ditt råd har bestemt på forhånd skulle skje.
Verse 29
Og nå, Herre, se på deres trusler, og gi dine tjenere mot, så de kan tale ditt ord med frimodighet,
Verse 30
Ved å strekke ut din hånd mot å helbrede; og at tegn og underverk må gjøres i ditt hellige barns Jesus navn.»
Verse 31
Og da de hadde bedt, ble stedet der de var samlet, rystet; og de ble alle fylt med den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
Verse 32
Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
Verse 33
Og med stor makt gav apostlene vitnesbyrd om Herrens Jesu oppstandelse; og stor nåde var over dem alle.
Verse 34
Ingen av dem led nød; for så mange som var eiere av jorder eller hus solgte dem og brakte pengene for det som var solgt,
Verse 35
Og la dem ned ved apostlenes føtter; og det ble utdelt til enhver etter som han hadde behov.
Verse 36
Og Joses, som av apostlene ble kalt Barnabas, (det betyr, oversatt, Trosvinnerens sønn), en levitt, fra Kypros,
Verse 37
Hadde en jord, solgte den, og bragte penger og la dem ned ved apostlenes føtter.