Fengsling av apostlene
Og mens de talte til folket, kom prestene, tempelsjefen og saddukeerne over dem,
For de var opprørt over at de underviste folket og forkynte om Jesu oppstandelse fra de døde.
De la hendene på dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.
Men mange av dem som hørte ordet, trodde; og tallet på mennene var omtrent fem tusen.
Forhør av de åndelige lederne
Og det skjedde dagen etter at deres herskere, eldste og skrifter samlet seg,
Og Annas, den øverste presten, og Kaiafas, og Johannes, og Aleksander, og alle som tilhørte prestens slekt, samlet seg i Jerusalem.
Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
Peters frimodige forkynnelse
Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
Hvis vi i dag blir grillet for den gode gärning som er gjort mot den lamme mannen, ved hvilken måte han er blitt helbredet,
La det være kjent for dere alle, og for hele Israels folk, at i Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet, og som Gud reiste opp fra de døde, står denne mannen her foran dere helbredet.
Dette er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, som er blitt hjørnesteinen.
Og det finnes ikke frelse i noen annen; for det er ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker, som vi må bli frelst ved.
Rådet forbyr forkynnelse i Jesu navn
Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var umælte og uvitende menn, ble de forundret; og de erkjente at de hadde vært sammen med Jesus.
Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
Og de kalte dem inn og befalte dem strengt om ikke å tale eller lære i Jesu navn.
Apostlenes ubøyelige standpunkt
Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, døm selv.»
For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
For mannen var mer enn førti år gammel, som dette miraklet av helbredelse ble vist.
Bønn om frimodighet og helbredelse
Og da de var sluppet fri, gikk de til sine egne og rapporterte alt som de øverste prestene og eldste hadde sagt til dem.
Og da de hørte dette, løftet de sin røst med ett sinn til Gud og sa: «Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem;
Som ved din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste hedningene, og folkene tenkte tomme tanker?"
Kongene på jorden stod opp, og herskerne samlet seg mot Herren og mot Hans Kristus.
For de samlet seg i sannhet mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk,
For å gjøre alt som din hånd og ditt råd har bestemt på forhånd skulle skje.
Og nå, Herre, se på deres trusler, og gi dine tjenere mot, så de kan tale ditt ord med frimodighet,
Ved å strekke ut din hånd mot å helbrede; og at tegn og underverk må gjøres i ditt hellige barns Jesus navn.»
Og da de hadde bedt, ble stedet der de var samlet, rystet; og de ble alle fylt med den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
Felleskap blant de første troende
Og mengden av dem som trodde, var ene hjerte og sinn: ingen sa at noe av det han eide var hans eget; men de hadde alt felles.
Og med stor makt gav apostlene vitnesbyrd om Herrens Jesu oppstandelse; og stor nåde var over dem alle.
Ingen av dem led nød; for så mange som var eiere av jorder eller hus solgte dem og brakte pengene for det som var solgt,
Og la dem ned ved apostlenes føtter; og det ble utdelt til enhver etter som han hadde behov.
Og Joses, som av apostlene ble kalt Barnabas, (det betyr, oversatt, Trosvinnerens sønn), en levitt, fra Kypros,
Hadde en jord, solgte den, og bragte penger og la dem ned ved apostlenes føtter.