Og i de dager, da antallet av disiplene ble mangedoblet, oppstod det et klagestønn fra grekerne mot jødene, fordi deres enker ble neglisjert i den daglige forvaltningen.

Da kalte de tolv sammen flertallet av disiplene og sa: «Det er ikke rimelig at vi skal forlate Guds ord for å betjene bord.»

Derfor, brødre, se ut syv menn blant dere som har godt rykte, fulle av Den Hellige Ånd og visdom, som vi kan sette over dette arbeidet.

Men vi vil fortsette med bønn og ordets tjeneste.

Og denne talemåten behaget hele flertallet, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filippus, og Prochorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.

Som de satte foran apostlene; og da de hadde bedt, la de hendene sine på dem.

Og Guds ord vokste; og antallet av disiplene mangedoblet seg i Jerusalem, og mange av prestene ble lydige mot troen.

Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og mirakler blant folket.

Da steg det opp noen av synagogen som kalles Libertinernes synagoge, og fra Kyrene, og fra Alexandria, og noen fra Kilikia og Asia, som diskuterte med Stefanus.

Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.

Da lot de folk komme med falske vitnesbyrd, som sa: «Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og Gud.»

Og de rørte opp folket, og de eldre, og de skriftlærde, og de gikk mot ham, grep ham og brakte ham for rådet.

Og de satte opp falske vitner, som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.»

For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har overlevert oss.»

Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.