Da spurte overpresten: «Er disse tingene sanne?»

Og han sa: «Menn, brødre og fedre, hør; Gud i sin herlighet viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan,

og sa til ham: 'Gå ut av ditt land og fra din slekt, og kom til landet som jeg skal vise deg.'

Da kom han ut av kaldeernes land og bodde i Karan. Og derfra, etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet hvor dere nå bor.

Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.

Og Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo i et fremmed land; og de skal bli satt i trelldom og bli mishandlet i fire hundre år.'

Og det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, sa Gud; og etterpå skal de komme ut og tjene meg på dette stedet.'

Og han gav ham omskjærelsens pakt; så fikk Abraham sønnen Isak, og han omskåret ham den åttende dag; og Isak fikk Jakob, og Jakob fikk de tolv patriarker.

Og patriarkene, grepet av misunnelse, solgte Josef til Egypt; men Gud var med ham,

og frelste ham fra alle hans undertrykkelser og ga ham nåde og visdom i farao, kongen av Egypt; og han gjorde ham til guvernør over Egypt og over hele hans hus.

Men det kom hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød; og våre fedre fant ikke noe å spise.

Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit først.

Og ved den andre gangen ble Josef kjent for sine brødre; og Josefs slekt ble kjent for farao.

Da sendte Josef og kalte på sin far Jakob til seg, og all sin slekt, syttifem sjeler.

Så gikk Jakob ned til Egypt, og døde, han og våre fedre.

Og de ble ført over til Sikem og ble lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for en sum penger av Emmor, Sikems far.

Men da tiden for løftet nærmet seg, som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

inntil en annen konge reiste seg som ikke kjente Josef.

Han handlet listig med vår slekt, og mishandlet våre fedre, så de kastet ut sine småbarn for at de ikke skulle leve.

I den tiden ble Moses født, han var meget vakker for Gud, og ble oppfostret i sin fars hus i tre måneder.

Og da han ble kastet ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.

Og Moses ble lært i all egyptisk visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.

Og da han var fylt førti år gammel, kom det inn i hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn.

Og da han så en av dem bli urettferdig behandlet, forsvarte han ham og hevet ham som ble misbrukt, og slo egyptieren.

For han trodde at hans brødre ville forstå at Gud ved hans hånd ville frelse dem; men de forsto det ikke.

Og den neste dagen viste han seg for dem mens de stridte, og han ville sette dem sammen igjen, og sa: 'Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'

Men den som gjorde urett mot sin neste, skjøv ham bort og sa: 'Hvem har gjort deg til hersker og dommer over oss?'

Vil du drepe meg, slik som du drepte egyptieren i går?'

Da flyktet Moses ved dette ordet og ble en fremmed i landet Midian, hvor han fikk to sønner.

Og da det var gått førti år, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved Sinaifjellet, i en flamme av ild i en busk.

Da Moses så det, undret han seg over syne; og da han kom nær for å se på det, kom Herrens røst til ham,

og sa: 'Jeg er Gud av dine fedre, Guden av Abraham, og Guden av Isak, og Guden av Jakob.' Da skalv Moses og turte ikke se.

Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene fra føttene dine; for stedet hvor du står er hellig grunn.'

Jeg har sett, jeg har sett min folks nød som er i Egypt, og jeg har hørt deres sukk, og jeg er steget ned for å fri dem. Og nå kom, jeg vil sende deg til Egypt.'

Denne Moses som de avviste, idet de sa: 'Hvem har gjør deg til hersker og dommer?'; Denne sendte Gud til å være hersker og frelser, ved hånden av engelen som viste seg for ham i busken.

Han førte dem ut, etter at han hadde gjort under og tegn i Egypt, og ved Det røde hav, og i ørkenen i førti år.

Dette er den Moses som sa til Israels barn: 'En profet skal Herren deres Gud reise opp for dere, fra deres brødre, lik meg; ham skal dere høre.'

Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinaifjellet, og med våre fedre; han mottok de levende oraklene for å gi oss;

Til hvem våre fedre ikke ville være lydige, men stødte ham bort, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt,

og sa til Aron: 'Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er blitt av ham.'

Og de laget en gullkalv i de dager, og ofret til avguden, og gledet seg over verkene av sine egne hender.

Da vendte Gud seg bort og ga dem over til å tjene himmelens hær; som skrevet står i profetenes bok: 'O hus av Israel, har dere i førti år i ørkenen ofret slaktede dyr og offer til meg?'

Ja, dere tok opp Molochs tabernakel, og stjernen til deres gud Remfan, bilder som dere laget for å tilbe dem; og jeg vil føre dere bort til vekten av Babylon.

Våre fedre hadde vitnesbyrdets tabernakel i ørkenen, slik som han hadde pålagt, idet han talte til Moses, at han skulle lage det etter den formen han hadde sett.

Dette av de fedre som kom etter, brakte de inn med Jesus inn i eiendommene til hedningene, som Gud drev ut for våre fedres ansikt, inntil Davids dager;

som fant nåde for Guds ansikt og ba om å finne et tabernakel for Jakobs Gud.

Men Salomo bygget ham et hus.

Men den Høyeste bor ikke i templer laget med hender; som profeten sier,

'Himlen er min trone, og jorden er min fotskammel; hvilket hus vil dere bygge for meg? sier Herren; eller hva er stedet for min hvile?'

Har ikke min hånd laget alle disse ting?

Dere stive nakker, og uomskårne i hjerte og ører, motstår alltid den Hellige Ånd: som deres fedre gjorde, så gjør dere.

Hvilken av profetene har ikke deres fedre forfulgt? og de har drept dem som i forkant har talt om Den Rettferdige; av ham er dere nå forrædere og mordere,

som har mottatt loven ved englers disposisjon, og har ikke holdt den.

Da de hørte dette, ble de plaget i sine hjerter, og de knte tennene mot ham.

Men han, full av Den Hellige Ånd, så oppfast mot himmelen og så Guds herlighet, og Jesus som stod ved Guds høyre hånd,

og sa: 'Se, jeg ser himmelene åpnet, og Menneskesønnen står ved Guds høyre hånd.'

Da ropte de med høy stemme og stengte ørene og løp mot ham i en enighet,

og kastet ham ut av byen og stenet ham; og vitnene la av klærne sine for en ung manns føtter, han hette Saul.

Og de stenet Stefanus, mens han ba til Gud, og sa: 'Herre Jesus, ta imot min ånd.'

Og han falt på kne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.