Verse 1
Og Saul samtykket i hans død. På den tiden var det en stor forfølgelse mot kirken i Jerusalem; og de ble alle spredt ut over områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
Verse 2
Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.
Verse 3
Når det gjelder Saul, herjet han kirken, gikk inn i hver hus, og dro både menn og kvinner bort til fengsel.
Verse 4
Derfor dro de som var spredt, omkring og forkynte ordet.
Verse 5
Så gikk Filip ned til byen i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Verse 6
Og folket ga samstemmig akt på det som Filip sa, da de hørte og så miraklene han gjorde.
Verse 7
For urene ånder kom ut av mange som var besatt av dem; og mange som var lammet og halt, ble helbredet.
Verse 8
Og det var stor glede i den byen.
Verse 9
Men det var en viss mann, kalt Simon, som før hadde praktisert trolldom i samme by, og fortryllet folkene i Samaria, og påstod at han var noe stort.
Verse 10
Til ham ga alle akt, fra den minste til den største, og sa: "Denne mannen er Guds store kraft."
Verse 11
De hadde akt på ham, fordi han lenge hadde fortryllet dem med trolldom.
Verse 12
Men da de trodde på Filip som forkynte tingene angående Guds rike og navnet på Jesus Kristus, ble de døpt, både menn og kvinner.
Verse 13
Da trodde også Simon, og da han ble døpt, ble han hos Filip, og undret seg, idet han så de miraklene og tegnene som ble gjort.
Verse 14
Som apostlene som var i Jerusalem hørte at Samaria hadde mottatt Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
Verse 15
Da de kom ned, ba de for dem, at de skulle motta Den Hellige Ånd.
Verse 16
(For han var ennå ikke kommet over noen av dem, men de var bare døpt i Herrens Jesu navn.)
Verse 17
Deretter la de hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd.
Verse 18
Og da Simon så at gjennom apostlenes håndspåleggelse ble Den Hellige Ånd gitt, tilbød han dem penger.
Verse 19
Og sa: "Gi meg også denne makten, at uansett hvem jeg legger hendene på, må han motta Den Hellige Ånd."
Verse 20
Men Peter sa til ham: "Dine penger gå til undergang med deg, fordi du har tenkt at Guds gave kan kjøpes for penger."
Verse 21
Du har verken del eller arvelodd i denne saken; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Verse 22
Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be til Gud, om kanskje din hjertes tanke kan bli tilgitt deg.
Verse 23
For jeg ser at du er i bitterhetens galle, og i urettens bånd.
Verse 24
Da svarte Simon og sa: "Be dere til Herren for meg, at ingen av disse tingene som dere har sagt må komme over meg."
Verse 25
Og de, da de hadde vitnet og forkynte Herrens ord, vendte tilbake til Jerusalem, og forkynte evangeliet i mange landsbyer i Samaritan.
Verse 26
Og Herrens engel talte til Filip og sa: "Stå opp, og gå mot sør til veien som går ned fra Jerusalem til Gaza, som er øde."
Verse 27
Og han sto opp og gikk; og, se, en mann fra Etiopia, en eunukk med stor myndighet under Kandake, dronningen av etioperne, som hadde ansvaret for all hennes skatt og hadde kommet til Jerusalem for å tilbe,
Verse 28
Var på vei tilbake og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.
Verse 29
Og Ånden sa til Filip: "Gå nærmere, og bli med denne vognen."
Verse 30
Og Filip løp dit til ham, og hørte ham lese profeten Jesaja, og sa: "Forstår du det du leser?"
Verse 31
Og han sa: "Hvordan kan jeg, dersom ikke noen veileder meg?" Og han ba Filip at han måtte komme opp og sitte med ham.
Verse 32
Stedet i skriften som han leste var dette: "Som et lam ble han ført til slakt; og som et lam som er stum for den som skjærer det, så åpner han ikke sin munn."
Verse 33
"I sin ydmykhet ble hans dom tatt bort; og hvem skal fortelle om hans slekt? For hans liv blir tatt bort fra jorden."
Verse 34
Og eunukken svarte Filip og sa: "Jeg ber deg, om hvem taler profeten dette? Om seg selv, eller om noen annen?"
Verse 35
Så åpnet Filip sin munn og begynte fra den samme skrift og forkynte for ham Jesus.
Verse 36
Og da de fortsatte på veien, kom de til et visst vann; og eunukken sa: "Se, her er vann; hva hindrer meg fra å bli døpt?"
Verse 37
Og Filip sa: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du." Og han svarte og sa: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn."
Verse 38
Og han befalte vognen å stanse; og de gikk begge ned i vannet, både Filip og eunukken; og han døpte ham.
Verse 39
Og da de kom opp av vannet, ble Herrens Ånd bortført Filip, så eunukken ikke så ham mer; og han fortsatte sin vei med glede.
Verse 40
Men Filip ble funnet i Asdod; og han gikk omkring og forkynte i alle byene, til han kom til Cæsarea.