Paulus, en apostel, (ikke av mennesker, heller ikke ved mennesker, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, som reiste ham fra de døde);

Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:

Nåde være med dere og fred fra Gud Faderen og vår Herre Jesus Kristus,

Som gav seg selv for våre synder, for at han kunne frelse oss fra denne nåværende onde verden, i samsvar med Guds vilje, vår Far:

Ham være ære i alle tider. Amen.

Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium:

Som ikke er et annet; men det er noen som forstyrrer dere og vil forvandle Kristi evangelium.

Men om vi, eller en engel fra himmelen, skulle forkynne et annet evangelium til dere enn det vi har forkynte for dere, la ham være forbannet.

Som vi tidligere har sagt, så sier jeg nå igjen, hvis noen forkynner et annet evangelium til dere enn det dere har mottatt, la ham være forbannet.

For prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å glede mennesker? For hvis jeg fortsatt gledet mennesker, ville jeg ikke vært Kristi tjener.

Men jeg bekrefter for dere, brødre, at evangeliet som jeg forkynte, ikke er etter menneskelig visdom.

For jeg mottok det ikke fra menneske, og jeg ble ikke undervist det, men ved åpenbaring av Jesus Kristus.

For dere har hørt om min tidligere livsstil i jødedommen, hvordan jeg overmåte forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.

Og jeg hadde større fremgang i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende, da jeg var mer iverig i farenes tradisjoner.

Men da Gud, som skiltet meg fra min mors liv, hadde behaget å kalle meg ved sin nåde,

For å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene; straks rådførte jeg meg ikke med kjøtt og blod,

Verken gikk jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg dro til Arabia, og deretter kom jeg tilbake til Damaskus.

Da, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å se Peter, og var hos ham i femten dager.

Men jeg så ingen andre av apostlene, unntatt Jakob, Herren bror.

Men de tingene jeg skriver til dere, se, for Gud, jeg lyver ikke.

Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia;

Og jeg var ukjent ansikt til menighetene i Judea som er i Kristus.

Men de hadde bare hørt, at han som forfulgte oss tidligere, nå forkynder troen som han en gang ødela.

Og de priste Gud i meg.