Derfor, siden vi også er omringet av så stor en sky av vitner, la oss legge av alt som veier oss ned, og den synden som lett fanger oss, og la oss løpe med tålmodighet det løpet som ligger foran oss,

og se opp til Jesus, troens opphavsmann og fullender; som for den gleden som lå foran ham, utholdt korset, foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre hånd.

For tenk på ham som har utholdt en slik motstand fra syndere mot seg selv, for at dere ikke skal bli trette og miste motet i deres sjeler.

Dere har enda ikke motstått inntil blodet i kampen mot synden.

Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: "Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir rettet av ham;"

For den Herren elsker, han tukter, og han straffer hver sønn som han tar imot.

Hvis dere utholder tukt, da behandler Gud dere som sønner; for hva sønn er det som ikke blir tukta av sin far?

Men hvis dere er uten tukt, som alle har del i, da er dere illegitime, og ikke sønner.

Dessuten har vi hatt våre jordiske fedre som holdt oss i tukt, og vi respekterte dem: skal vi da ikke mye mer underkaste oss livets Far og leve?

For de tukter oss sannsynligvis i noen dager etter sitt eget behag; men han for vårt beste, for at vi skal bli delaktige i hans hellighet.

Nå virker ingen tukt for øyeblikket til glede, men til sorg; men etterpå gir den den fredelige frukt av rettferdighet til dem som er blitt trent ved den.

Derfor, løft opp de hender som henger ned, og de svake knær;

og gjør rette stier for deres føtter, så ikke det som er halt, skal bli avsporet, men heller bli helbredet.

Forfølg fred med alle, og hellighet, uten hvilken ingen skal se Herren;

og se til at ingen faller fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og forstyrrer, og mange blir besmittet av den.

Så det ikke er noen hore eller vanhellig person som Esau, som for en eneste bit mat solgte sin førstefødselsrett.

For dere vet hvordan han senere, da han ville ha arvet velsignelsen, ble forkastet; for han fant ikke rom for anger, selv om han med tårer søkte den.

For dere har ikke kommet til et fjell som kan berøres, og som brenner med ild, eller til mørke, mørke, og storm,

og til trompets lyd og ord; som de som hørte det, bad om at ordet ikke skulle tales til dem mer:

For de kunne ikke utholde det som ble befalt, "Og om et dyr berører fjellet, skal det steines, eller gjennombores med en spyd:"

Og så forferdelig var synet, at Moses sa: "Jeg er skrekkelig redd og beven:"

Men dere er kommet til Sion-fjellet, og til den levende Guds by, den himmelske Jerusalem, og til en ufattelig mengde av engler,

til den allmenne forsamlingen og kirken av de førstefødte, som er skrevet i himmelen, og til Gud, den som dømmes av alle, og til åndene av de rettferdige som er blitt fullkomne,

og til Jesus, medliteren for den nye pakt, og til blodet av renselsen, som taler bedre ting enn Abel.

Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke unnslapp, som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mer vil ikke vi unnslippe, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen:

Hans stemme rystet da jorden; men nå har han lovet og sagt: "Ennå en gang, rister jeg ikke bare jorden, men også himmelen."

Og dette ordet, "Ennå en gang", viser til overføringen av de ting som blir rystet, som av ting som er gjort, for at de ting som ikke kan bli rystet, skal forbli.

Derfor, da vi mottar et rike som ikke kan rystes, la oss ha nåde, med hvilken vi kan tjene Gud akseptabelt med respekt og gudfryktighet;

for vår Gud er en fortærende ild.