La oss derfor frykte, lest et løfte om å komme inn i hans hvile skulle stå igjen, så noen av dere skulle virke som om dere kom til kort.

For vi fikk også evangeliet forkynt, akkurat som de: men ordet som ble forkynt, tjente dem ikke til gagn, siden det ikke ble blandet med tro hos dem som hørte det.

For vi som har trodd, går inn i hvilen, slik han sa: 'Som jeg har sverget i min vrede, om de skal komme inn i min hvile,' selv om verkene var fullført fra verdens grunnvoll.

For han talte et sted om den syvende dagen på denne måten: 'Og Gud hvilte den syvende dagen fra alle sine verk.'

Og på dette stedet igjen: 'Om de skal komme inn i min hvile.'

Etter som det da står igjen at noen må komme inn, og de som først fikk forkynnelsen kom ikke inn på grunn av vantro.

Igjen bestemmer han en bestemt dag, idet han sier i David: 'I dag, etter så lang tid; som det er sagt, I dag, hvis dere hører hans røst, hardnakk ikke deres hjerter.'

For dersom Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke senere ha talt om en annen dag.

Det står derfor igjen en sabbatskvile for Guds folk.

For han som er gått inn i sin hvile, han har også hvilt fra sine egne verk, slik som Gud fra sine.

La oss derfor strebe etter å komme inn i den hvilen, så ingen av oss skal falle på samme eksempel på vantro.

For Guds ord er levende og effektivt, og skarpere enn noe tveegget sverd, og skiller til og med mellom sjel og ånd, ledd og marv, og er en dommer over tanker og intensjoner i hjertet.

Og det finnes ikke noe skapning som ikke er åpenbar for hans øyne: men alle ting er nakne og åpne for ham som vi har med å gjøre.

Etter som vi har en stor øversteprest som har gått inn i himmelen, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved vår bekjennelse.

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan sympathisere med våre svakheter; men én som er blitt fristet i alle ting, liksom vi, dog uten synd.

La oss derfor komme frem med frimodighet til nådens trone, for at vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rett tid.