Verse 1
For denne Melkisedek, konge av Salem, prest for den høyeste Gud, som møtte Abraham da han kom tilbake fra slette av kongene, og velsignet ham;
Verse 2
Til ham ga også Abraham en tidel av alt; først å være ved tolkning konge av rettferdighet, og deretter også konge av Salem, som er, konge av fred;
Verse 3
Uten far, uten mor, uten slekt, som verken har begynnelse på dager eller livets ende; men likner Guds Sønn; han er prest for alltid.
Verse 4
Sjekk hvor stor denne mannen var, som selv patriarken Abraham ga tiende av byttet.
Verse 5
Og de som er av Levis sønner, som mottar prestetjenesten, har et påbud om å ta tienden av folket ifølge loven, det vil si av sine brødre, selv om de kommer fra Abrahams lenden;
Verse 6
Men han som ikke er regnet blant dem, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
Verse 7
Uten all motstrid blir det mindre velsignet av det større.
Verse 8
Og her får mennesker som dør tiende; men der tar han imot dem, av hvem det er vitnet at han lever.
Verse 9
Og som jeg kan si, betalte Levi også, som mottar tiende, tiende i Abraham.
Verse 10
For han var ennå i sin fars lende da Melkisedek møtte ham.
Verse 11
Hvis derfor fullkommenhet kom ved den levittiske prestetjenesten, (for under den fikk folket loven,) hva er det da mer som er nødvendig at en annen prest skulle reises opp etter Melkisedeks orden, og ikke kalles etter Aarons orden?
Verse 12
For når prestetjenesten er endret, er det også nødvendig med en endring av loven.
Verse 13
For han som disse tingene blir sagt om, hører til en annen stamme, av hvilken ingen mann har vært ved alteret.
Verse 14
For det er åpenbart at vår Herre kom fra Juda; av hvilken stamme talte Moses ingenting om prestetjeneste.
Verse 15
Og det er enda mer åpenbart: for at det etter Melkisedeks liknelse oppstår en annen prest,
Verse 16
Som er blitt, ikke etter loven om kjødelige påbud, men etter kraften av et evig liv.
Verse 17
For han vitner: Du er prest for alltid etter Melkisedeks orden.
Verse 18
For det skjer virkelig en oppheving av det tidligere påbudet på grunn av dets svakhet og udugelighet.
Verse 19
For loven gjør ingenting fullkomment, men innføringen av en bedre håp gjør det; ved hvilket vi nærmer oss Gud.
Verse 20
Og i det at det ikke ble gjort uten en ed:
Verse 21
For de prestene ble innsatt uten ed; men denne ble innsatt med ed av ham som sa til ham: Herren sverget og vil ikke angre, Du er prest for alltid etter Melkisedeks orden:
Verse 22
Så mye mer ble Jesus gjort til en kausjon for en bedre pakt.
Verse 23
Og de var virkelig mange prester, fordi de ikke ble tillatt å bli ved på grunn av døden:
Verse 24
Men denne mannen, fordi han lever alltid, har en uforanderlig prestetjeneste.
Verse 25
Derfor kan han også frelse dem til det ytterste som kommer til Gud gjennom ham, siden han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
Verse 26
For en slik overprest var oss nødvendig, hellig, uskyldig, uplettede, adskilt fra syndere, og gjort høyere enn himmelen;
Verse 27
Som ikke har behov for daglig, som de overprester, å ofre først for sine egne synder, og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang, da han ofret seg selv.
Verse 28
For loven innsetter mennesker til overprester med svakhet; men edens ord, som kom etter loven, setter Sønnen, som er innviet for alltid.