Hilsen fra Jakob til de tolv stammene

1

Jakob, en tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt, hilser.

Utholdenhet gjennom prøvelser

2

Mine brødre, anse det som ren glede når dere faller i forskjellige fristelser;

3

For dere vet at prøvelsen av deres tro virker utholdenhet.

4

Men la utholdenheten ha sitt fullkomne verk, slik at dere kan være fullkomne og hele, og ikke mangle noe.

Viktigheten av tro og visdom

5

Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir til alle uten å bebreide; og det skal bli gitt ham.

6

Men la ham be med tro, uten å tvile. For den som tviler, er lik en bølge av havet, som drives av vinden og kastes hit og dit.

7

For la ikke et slikt menneske tro at han skal få noe fra Herren.

8

En dobbeltmådig mann er ustabil på alle sine veier.

Ydmykhetens verdi

9

La den som er i lav stilling, glede seg over sin opphøyelse;

10

Men den rike, i sin nedsettelse; for han skal forsvinne som en blomst av gress.

11

For solen stiger opp med brennende varme, og tørker gresset, og blomstene faller, og skjønnheten i det forsvinner; slik skal også den rike mannen visne bort i sine veier.

Salig den utholdende

12

Salig er mannen som utholder fristelse; for når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

Fristelse og synd

13

La ingen si når han fristes: 'Jeg blir fristet av Gud'; for Gud kan ikke fristes med det onde, og han frister ikke noen.

14

Men hver enkelt blir fristet når han blir dratt bort av sin egen lyst og lokket.

15

Når lysten har unnfanget, føder den synd; og synden, når den er fullbyrdet, føder død.

Guds gode gaver

16

La dere ikke fare vil, mine kjære brødre.

17

Hver god gave og hver fullkomne gave er ovenfra, og kommer ned fra lysenes Far, hos ham er det ingen forandring, heller ikke skygge av vending.

18

Etter sin vilje har han født oss med sannhetens ord, slik at vi skulle være en slags førsteretter av hans skapninger.

Oppfordring til å lytte og handle rett

19

Derfor, kjære brødre, la hver mann være rask til å høre, langsom til å tale, langsom til å bli sint;

20

For menneskets sinne fører ikke til Guds rettferdighet.

21

Derfor, legg av all urenhet og overflødig ondskap, og ta imot ordet som er plantet i dere, som har makt til å frelse sjelene deres.

Bli ordets gjører, ikke bare hørere

22

Men bli ikke bare hørere av ordet, og bedra dere selv.

23

For hvis noen er en hører av ordet, og ikke en gjører, ligner han en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.

24

For han ser på seg selv, og går sin vei, og glemmer straks hvilken type mann han var.

25

Men den som ser inn i loven, den fullkomne frihet, og forblir der, denne mannen, som ikke er en glemsom hører, men en gjører av arbeidet, han skal bli salig i sin gjerning.

Eksempler på sann fromhet

26

Hvis noen blant dere ser ut til å være religiøs, og ikke kan trosse sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans religion uten verdi.

27

Ren og ulastelig religion for Gud og Faderen er denne: Å besøke foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet fra verden.