Verse 1
Jakob, en tjener for Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt, hilser.
Verse 2
Mine brødre, anse det som ren glede når dere faller i forskjellige fristelser;
Verse 3
For dere vet at prøvelsen av deres tro virker utholdenhet.
Verse 4
Men la utholdenheten ha sitt fullkomne verk, slik at dere kan være fullkomne og hele, og ikke mangle noe.
Verse 5
Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir til alle uten å bebreide; og det skal bli gitt ham.
Verse 6
Men la ham be med tro, uten å tvile. For den som tviler, er lik en bølge av havet, som drives av vinden og kastes hit og dit.
Verse 7
For la ikke et slikt menneske tro at han skal få noe fra Herren.
Verse 8
En dobbeltmådig mann er ustabil på alle sine veier.
Verse 9
La den som er i lav stilling, glede seg over sin opphøyelse;
Verse 10
Men den rike, i sin nedsettelse; for han skal forsvinne som en blomst av gress.
Verse 11
For solen stiger opp med brennende varme, og tørker gresset, og blomstene faller, og skjønnheten i det forsvinner; slik skal også den rike mannen visne bort i sine veier.
Verse 12
Salig er mannen som utholder fristelse; for når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
Verse 13
La ingen si når han fristes: 'Jeg blir fristet av Gud'; for Gud kan ikke fristes med det onde, og han frister ikke noen.
Verse 14
Men hver enkelt blir fristet når han blir dratt bort av sin egen lyst og lokket.
Verse 15
Når lysten har unnfanget, føder den synd; og synden, når den er fullbyrdet, føder død.
Verse 16
La dere ikke fare vil, mine kjære brødre.
Verse 17
Hver god gave og hver fullkomne gave er ovenfra, og kommer ned fra lysenes Far, hos ham er det ingen forandring, heller ikke skygge av vending.
Verse 18
Etter sin vilje har han født oss med sannhetens ord, slik at vi skulle være en slags førsteretter av hans skapninger.
Verse 19
Derfor, kjære brødre, la hver mann være rask til å høre, langsom til å tale, langsom til å bli sint;
Verse 20
For menneskets sinne fører ikke til Guds rettferdighet.
Verse 21
Derfor, legg av all urenhet og overflødig ondskap, og ta imot ordet som er plantet i dere, som har makt til å frelse sjelene deres.
Verse 22
Men bli ikke bare hørere av ordet, og bedra dere selv.
Verse 23
For hvis noen er en hører av ordet, og ikke en gjører, ligner han en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
Verse 24
For han ser på seg selv, og går sin vei, og glemmer straks hvilken type mann han var.
Verse 25
Men den som ser inn i loven, den fullkomne frihet, og forblir der, denne mannen, som ikke er en glemsom hører, men en gjører av arbeidet, han skal bli salig i sin gjerning.
Verse 26
Hvis noen blant dere ser ut til å være religiøs, og ikke kan trosse sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans religion uten verdi.
Verse 27
Ren og ulastelig religion for Gud og Faderen er denne: Å besøke foreldreløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet fra verden.