Mine brødre, vær ikke mange lærere, for vi vet at vi skal få en strengere dom.

For i mange ting faller vi alle. Hvis noen ikke faller i tale, er han en fullkommen mann, i stand til også å kontrollere hele kroppen.

Se, vi legger troner i hestenes munner, slik at de kan adlyde oss; og vi vender hele deres kropp.

Se også på skipene, som selv om de er så store og drives av sterke vinder, blir de likevel styrt av et meget lite roret, dit helten ønsker.

Slik er også tungen et lite lem, men skryter av store ting. Se, hvor stor en skog kan en liten ild tenne!

Og tungen er en ild, en verden av urett; slik er tungen blant våre lemmer, at den gjør hele kroppen uren, og setter fyr på naturens gang; og den er tent av helvete.

For alle slags dyr, og fugler, og slanger, og ting i havet, blir temmet, og har blitt temmet av menneskene.

Men tungen kan ingen mennesker temme; den er et ustyrlig ondt, full av dødelig gift.

Med den priser vi Gud, Faderen; og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds likhet.

Ut av den samme munnen kommer det både velsignelse og forbannelse. Mine brødre, dette burde ikke være slik.

Sender en kilde fremdeles ut av den samme åpningen både søtt vann og bittert?

Kan fikentreet, mine brødre, bære olivenfrukter? Eller en vinranke, fiken? Slik kan ingen kilde både gi salt vann og friskt.

Hvem er da en vis og kunnskapsrik blant dere? La ham vise ut fra en god oppførsel sine gjerninger i mildhet og visdom.

Men hvis dere har bitter avund og strid i hjertene deres, stol ikke på å skryte, og lyv ikke mot sannheten.

Denne visdommen kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk.

For der det er avund og strid, der er det forvirring og hvert ondt verk.

Men den visdommen som er fra oven, er først ren, derefter fredelig, vennlig, lett å overbevise, full av barmhjertighet og gode frukter, uten delaktighet, og uten hykleri.

Og frukten av rettferdighet blir sådd i fred av dem som fremmer fred.