Nå var det en viss mann som var syk, ved navn Lazarus, fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta.

Det var denne Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med håret sitt, og hennes bror Lazarus var syk.

Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.

Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds ære, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved det.

Nå elsket Jesus Marta og hennes søster og Lazarus.

Da han fikk vite at han var syk, ble han to dager til på samme sted som han var.

Så sa han til disiplene sine: La oss dra tilbake til Judea.

Disiplene sa til ham: Rabbi, nylig forsøkte jødene å steine deg, og vil du dra dit igjen?

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i døgnet? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, fordi han ser lyset i denne verden.

Men hvis noen vandrer om natten, snubler han, fordi lyset ikke er i ham.

Dette sa han; og etter dette sa han til dem: Vår venn Lazarus sover, men jeg går for å vekke ham av søvnen.

Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.

Men Jesus snakket om hans død, mens de trodde at han snakket om å ta en pause i søvnen.

Så sa Jesus til dem klart: Lazarus er død.

Og jeg er glad for deres skyld at jeg ikke var der, slik at dere kan tro; men la oss gå til ham.

Da sa Thomas, som kalles Didymus, til de andre disiplene: La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.

Da Jesus kom, fant han at han hadde ligget i graven i fire dager allerede.

Og Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadioner unna.

Og mange av jødene kom til Marta og Maria for å trøste dem over broren deres.

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria satt igjen hjemme.

Marta sa til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.

Men jeg vet at selv nå, hva enn du ber Gud om, vil Gud gi deg.

Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.

Marta sa til ham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.

Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, selv om han er død, skal leve.

Og enhver som lever og tror på meg, skal aldri dø. Tror du dette?

Hun sa til ham: Ja, Herre; jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, som skal komme til verden.

Og da hun hadde sagt dette, gikk hun sin vei og kalte på Maria, søsteren sin, i hemmelighet, og sa: Mester er her og kaller på deg.

Så snart hun hørte dette, spratt hun opp og kom til ham.

Jesus hadde nemlig ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var i det stedet hvor Marta møtte ham.

Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.

Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne, gråt, ble han opprørt i sin ånd og ble bevart i seg selv.

Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.

Jesus gråt.

Da sa jødene: Se hvor han elsket ham!

Og noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen, som åpnet øynene på den blinde, ha gjort slik at selv ikke denne mannen måtte dø?

Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.

Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, nå lukter han; for han har vært død i fire dager.

Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du ville tro, skulle du få se Guds herlighet?

Da tok de bort steinen fra stedet der den døde lå. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.

Og jeg visste at du alltid hører meg; men for folkeskaren som står her sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.

Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!

Og han som var død, kom ut, bundet hender og føtter med likklær; og ansiktet hans var bundet med et svetteduk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.

Da trodde mange av jødene, som kom til Maria og hadde sett de tingene Jesus gjorde, på ham.

Men noen av dem dro bort til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.

Da samlet yppersteprestene og fariseerne en råd og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange mirakler.

Hvis vi lar ham være slik, vil alle tro på ham; og romerne skal komme og ta både vår plass og vårt folk.

Men en av dem, som het Kaiafas, som var yppersteprest det året, sa til dem: Dere vet ingenting i det hele tatt,

og vurderer ikke at det er til nytte for oss at én mann dør for folket, og at ikke hele nasjonen går tapt.

Og dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for denne nasjonen.

Og ikke bare for denne nasjonen, men også for å samle Guds barn som var spredt.

Fra den dagen av la de råd sammen for å ta livet av ham.

Så gikk Jesus ikke lenger åpent blant jødene; men dro derfra til en by nær ørkenen som het Efraim, og der ble han sammen med disiplene sine.

Og påsken for jødene var nær; og mange dro opp fra landet til Jerusalem før påsken for å rense seg selv.

Da søkte de Jesus og talte seg imellom, mens de sto i tempelet: Hva tror dere, kommer han ikke til høytiden?

Og både yppersteprestene og fariseerne hadde gitt en befaling om at hvis noen visste hvor han var, skulle han melde fra, for at de kunne ta ham.