Da kom Jesus seks dager før påsken til Betania, hvor Lazarus var, han som hadde vært død, men som han hadde reist opp fra de døde.

Der laget de ham et måltid, og Martha tjente; men Lazarus var en av dem som satt til bords med ham.

Da tok Maria en rome av kostbar nardusolje, og salvet Jesu føtter og tørket hans føtter med sitt hår, og huset ble fylt med dungen av oljen.

Da sa en av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham,

Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?

Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og hadde kassen, og bar det som ble lagt i den.

Jesus sa derfor: La henne være; hun har bevart dette for min gravferd.

For de fattige har dere alltid iblant dere; men meg har dere ikke alltid.

Mange av jødene visste derfor at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men for å se Lazarus også, han som han hadde reist opp fra de døde.

Men de overste prestene rådslo om at de også ville ta livet av Lazarus,

fordi mange jøder på grunn av ham dro bort og kom til tro på Jesus.

Neste dag kom en stor folkemengde til festen, da de hørte at Jesus var på vei til Jerusalem,

tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Og Jesus, da han hadde funnet et ungt esel, satte seg på det, slik det er skrevet:

Frykt ikke, datter Sion! Se, din konge kommer, sittende på et eselfole.

Disiplene hans forstod ikke dette først, men da Jesus var blitt herliggjort, da husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette mot ham.

Folket som var med ham da han kalte Lazarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om dette.

Og dette var grunnen til at folket også møtte ham, for de hadde hørt at han hadde gjort dette underverket.

Fariseerne sa derfor til hverandre: Ser dere at dere oppnår ingenting? Se, verden går etter ham.

Og det var noen grekere blant dem som kom for å tilbe på festen.

Disse kom derfor til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ifra ham ba de og sa: Vi ønsker å se Jesus.

Filip gikk og fortalte Andreas; og igjen sa Andreas og Filip til Jesus.

Og Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet, da menneskesønnen skal bli herliggjort.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hveteferden faller i jorden og dør, forblir den alene; men hvis den dør, bærer den mye frukt.

Den som elsker sitt liv, skal tape det; og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Hvis noen tjener meg, la ham følge meg; og hvor jeg er, der skal også min tjener være; hvis noen tjener meg, vil min Far hedre ham.

Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men for dette formål kom jeg til denne timen.

Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg vil herliggjøre det igjen.

Folket som sto der og hørte det, sa at det tordnet; andre sa: En engel talte til ham.

Jesus svarte og sa: Denne stemmen kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

Nå er dommen over denne verden; nå skal verdens fyrste bli kastet ut.

Og jeg, hvis jeg blir løftet opp fra jorden, vil jeg dra alle mennesker til meg.

Dette sa han for å signalisere hvilken død han skulle dø.

Folket svarte ham: Vi har hørt fra loven at Kristus forblir for alltid, og hvordan kan du si: Menneskesønnen må heves opp? Hvem er denne menneskesønnen?

Da sa Jesus til dem: Enda en liten stund er lyset med dere. Vandrer mens dere har lyset, for at mørket ikke skal overvelde dere; for den som går i mørket, vet ikke hvor han går.

Mens dere har lys, tro på lyset, så dere kan bli lysets barn. Disse ting talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem.

Men selv om han hadde gjort så mange mirakler for dem, trodde de ikke på ham.

For at profetens ord, Esaias, skulle bli oppfylt, som sa: Herre, hvem har trodd vår forkynnelse? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?

Derfor kunne de ikke tro, fordi Esaias sa igjen,

Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, så de ikke skal se med øynene, eller forstå med hjertet og bli omvendt, så jeg kan helbrede dem.

Dette sa Esaias da han så hans herlighet og talte om ham.

Likevel trodde mange av de ledende blant dem på ham; men av frykt for fariseerne bekjente de ham ikke, for at de ikke skulle bli utestengt fra synagogen.

For de elsket menneskets velsegning mer enn Guds velsegning.

Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som sendte meg.

Og den som ser meg, ser ham som sendte meg.

Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg ikke skal bli i mørket.

Og hvis noen hører mine ord og ikke tror, dømmer jeg ham ikke; for jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden.

Den som avviser meg og ikke mottar mine ord, har en som dømmer ham: ordet jeg har talt, det samme skal dømme ham på den siste dag.

For jeg har ikke talt av meg selv; men Far som sendte meg, han ga meg et budskap om hva jeg skulle si og hva jeg skulle tale.

Og jeg vet at hans bud er evig liv; derfor taler jeg det jeg sier, slik som Far sa til meg, slik taler jeg.