Da lærte Herren at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde og døpte flere disipler enn Johannes,

skjønt Jesus selv ikke døpte, men hans disipler,

forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Og han måtte nødvendigvis dra gjennom Samaria.

Da kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær det området som Jakob ga til sin sønn Josef.

Der var Jakobs brønn. Jesus, som var sliten etter reisen, satte seg dermed ved brønnen: det var omtrent den sjette timen.

En kvinne fra Samaria kom for å hente vann: Jesus sa til henne, "Gi meg å drikke."

(For hans disipler hadde gått inn til byen for å kjøpe mat.)

Da sa kvinnen fra Samaria til ham: "Hvordan kan du, som er jøde, be meg, som er en samaritansk kvinne, om å drikke?" For jødene har ikke omgang med samaritanere.

Jesus svarte og sa til henne: "Hvis du visste hva Guds gave er, og hvem det er som sier til deg, 'Gi meg å drikke,' ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann."

Kvinnen sa til ham: "Herre, du har ikke noe å trekke med, og brønnen er dyp: Hvor får du da dette levende vannet?"

"Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen, og drakk av den selv, han og hans barn og hans dyr?"

Jesus svarte og sa til henne: "Hver den som drikker av dette vannet, skal tørste igjen;"

men den som drikker av det vannet som jeg skal gi ham, skal aldri tørste; men vannet som jeg gir ham, skal bli i ham en kilde med vann som sprenger ut til evig liv."

Kvinnen sa til ham: "Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke kan tørste og ikke trenger å komme hit for å hente."

Jesus sa til henne: "Gå, kall på mannen din, og kom hit."

Kvinnen svarte og sa: "Jeg har ingen mann." Jesus sa til henne: "Du har sagt riktig, at du ikke har noen mann:"

"For du har hatt fem menn; og den du har nå, er ikke din mann: dette sa du sant."

Kvinnen sa til ham: "Herre, jeg ser at du er en profet."

Våre fedre tilbad på dette fjellet; og dere sier at i Jerusalem er det stedet hvor mennesker ought to worship.

Jesus sa til henne: "Kvinne, tro meg, timen kommer, når dere verken skal tilbe på dette fjellet, eller i Jerusalem, til Faderen."

Dere tilber det dere ikke vet; vi tilber det vi vet: for frelsen kommer fra jødene.

Men timen kommer, og nå er, at de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for Faderen søker slike til be til ham.

Gud er ånd: og de som tilber ham, må tilbe ham i ånd og sannhet.

Kvinnen sa til ham: "Jeg vet at Messias kommer, han som er kalt Kristus: når han kommer, vil han kunngjøre oss alt."

Jesus sa til henne: "Jeg er han som taler til deg."

Og i det samme kom disiplene hans, og de ble forundret over at han snakket med kvinnen: men ingen sa, "Hva søker du?" eller, "Hvorfor snakker du med henne?"

Kvinnen lot derfor vannkrukken sin stå, og gikk inn i byen, og sa til menneskene,

"Kom, se en mann, som har fortalt meg alt det jeg har gjort: er ikke dette Kristus?"

Så gikk de ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham, og sa: "Mester, spis."

Men han sa til dem: "Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner til."

Derfor sa disiplene en til en annen: "Har noen brakt ham noe å spise?"

Jesus sa til dem: "Min mat er å gjøre viljen til ham som sendte meg, og å fullføre hans verk."

Sier dere ikke: "Det er ennå fire måneder til høsten?" Se, jeg sier dere, løft opp blikket deres og se på markene; for de er allerede hvite til høsting.

Og den som høster, mottar lønn, og samler frukt til evig liv: at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

Og i dette er det en sannhet at en sår, og en annen høster.

Jeg sendte dere for å høste det som dere ikke har arbeidet for: andre har arbeidet, og dere er gått inn i deres arbeid.

Og mange av samaritanerne i den byen trodde på ham for kvinnenes ord, som vitnet: "Han fortalte meg alt det jeg har gjort."

Da samaritanerne kom til ham, ba de ham om å bli hos dem: og han ble der i to dager.

Og mange flere trodde på grunn av hans eget ord;

og de sa til kvinnen: "Nå tror vi ikke bare på grunn av dine ord: for vi har hørt ham selv, og vet at dette virkelig er Kristus, verdens Frelser."

Nå, etter to dager, dro han derfra og gikk inn i Galilea.

For Jesus selv vitnet om at en profet ikke har ære i sitt eget land.

Da han kom inn i Galilea, tok galileerne imot ham, etter å ha sett alle det han gjorde i Jerusalem på høytiden: for de hadde også vært i høytiden.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, hvor han hadde gjort vannet til vin. Og der var en viss adelsmann, hvis sønn var syk i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus hadde kommet fra Judea til Galilea, dro han til ham, og bad ham om å komme ned og helbrede sønnen hans: for han var i ferd med å dø.

Da sa Jesus til ham: "Unntatt dere ser tegn og under, vil dere ikke tro."

Adelsmannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."

Jesus sa til ham: "Gå din vei; sønnen din lever." Og mannen trodde på ordet som Jesus hadde sagt til ham, og han gikk sin vei.

Og mens han nå gikk ned, møtte tjenerne ham, og fortalte ham, og sa: "Din sønn lever."

Da spurte han dem om timen da han begynte å bli bedre. Og de sa til ham: "I går, omtrent den sjuende time, forlot feberen ham."

Så forsto faren at det var på samme time som Jesus sa til ham: "Din sønn lever": og han trodde selv, og hele hans hus.

Dette var igjen det andre miraklet som Jesus gjorde, da han kom ut fra Judea til Galilea.