Jesus gikk til Oljeberget.

Og tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og hele folket kom til ham; og han satte seg ned og underviste dem.

Da bragte skriftlærde og fariseere til ham en kvinne som var tatt i ekteskapsbrudd; og da de hadde stilt henne midt i blant dem,

sa de til ham: Mester, denne kvinnen ble tatt på fersken i ekteskapsbrudd.

Moses har i loven pålagt oss å steine slike; men hva sier du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, for at de skulle ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden, som om han ikke hørte dem.

Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.

Og han bøyde seg igjen ned og skrev på jorden.

Og de som hørte det, ble anklaget av sin egen samvittighet, og gikk ut en og en, begynnende med de eldste, helt til de siste; og Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der midt i blant dem.

Da Jesus hadde rettet seg opp og sett at ingen var der uten kvinnen, sa han til henne: Kvinne, hvor er de som anklaget deg? Har ingen dømt deg?

Hun svarte: Ingen, herre. Og Jesus sa til henne: Verken jeg fordømmer deg; gå, og synd ikke mer.

Så sa Jesus igjen til dem: Jeg er verdens lys; den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men skal ha livets lys.

Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv; din vitnesbyrd er ikke sannferdig.

Jesus svarte og sa til dem: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sannferdig; for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går; men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går.

Dere dømmer etter kjødets norm; jeg dømmer ingen.

Og selv om jeg dømmer, er min dom sannferdig; for jeg er ikke alene, men jeg og Far som sendte meg.

Det er også skrevet i deres lov at to menneskers vitnesbyrd er sant.

Jeg vitner om meg selv, og Far som sendte meg vitner om meg.

Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner hverken meg eller min Far; hvis dere kjente meg, ville dere også kjent min Far.

Disse ordene talte Jesus i tempelkassen, mens han underviste i tempelet; og ingen la hender på ham, for hans time var ikke kommet ennå.

Så sa Jesus igjen til dem: Jeg går min vei, og dere skal søke meg, og dere skal dø i deres synder; dit jeg går, kan dere ikke komme.

Da sa jødene: Vil han ta livet av seg? fordi han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Og han sa til dem: Dere er fra det jordiske; jeg er fra det himmelske; dere er av denne verden; jeg er ikke av denne verden.

Jeg sa derfor til dere at dere skal dø i deres synder; for hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.

Da sa de til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Det samme som jeg sa til dere fra begynnelsen.

Jeg har mange ting å si og dømme angående dere; men han som sendte meg er sann; og jeg taler til verden de tingene som jeg har hørt fra ham.

De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.

Da sa Jesus til dem: Når dere har hevet opp Menneskesønnen, da skal dere vite at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv; men som min Far har lært meg, taler jeg disse tingene.

Og han som sendte meg, er med meg; Faderen har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid de ting som er til behag for ham.

Mens han talte disse ordene, trodde mange på ham.

Da sa Jesus til de jødene som trodde på ham: Hvis dere forblir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler;

Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

De svarte ham: Vi er Abrahams sæd, og har aldri vært slaver under noen; hvordan kan du si: Dere skal bli frie?

Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som synder, er syndens slave.

Og slaven blir ikke i huset for alltid; men sønnen blir for alltid.

Hvis altså Sønnen frigjør dere, da blir dere virkelig frie.

Jeg vet at dere er Abrahams sæd; men dere søker å ta livet av meg, fordi mitt ord ikke har rom i dere.

Jeg taler det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.

De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Men nå søker dere å drepe meg, en mann som har sagt dere sannheten, som jeg har hørt fra Gud; dette gjorde ikke Abraham.

Dere gjør deres fars gjerninger. Da sa de til ham: Vi er ikke født av hor; vi har én Far, selv Gud.

Jesus sa til dem: Hvis Gud var deres Far, ville dere elske meg; for jeg gikk ut fra Gud og kom; jeg kom ikke av meg selv, men han sendte meg.

Hvorfor forstår dere ikke mitt språk? Fordi dere ikke kan høre mitt ord.

Dere er av deres far djevelen, og dere vil gjøre deres fars begjær. Han var morder fra begynnelsen og stod ikke i sannheten, fordi det ikke er noen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og faren til løgnen.

Og fordi jeg sier dere sannheten, tror dere ikke på meg.

Hvem av dere overbeviser meg om synd? Og hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord; dere hører derfor ikke dem, fordi dere ikke er av Gud.

Da svarte jødene og sa til ham: Sier vi ikke rett at du er samaritaner og har en demon?

Jesus svarte: Jeg har ikke en demon; men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.

Og jeg søker ikke min egen ære; det er én som søker og dømmer.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis noen holder fast ved mitt ord, skal han aldri se døden.

Da sa jødene til ham: Nå vet vi at du har en demon. Abraham er død, og profetene; og du sier: Hvis noen holder fast ved mitt ord, skal han aldri smake døden.

Er du større enn vår far Abraham, som er død? Og profetene er døde; hvem gjør du deg selv til?

Jesus svarte: Hvis jeg hedrer meg selv, er min ære ingenting; det er min Far som hedrer meg, ham dere sier er deres Gud.

Likevel har dere ikke kjent ham; men jeg kjenner ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord.

Deres far Abraham gledet seg over å se min dag; og han så den og ble glad.

Da sa jødene til ham: Du er ennå ikke femti år gammel, og har du sett Abraham?

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham ble til, er jeg.

Da tok de opp steiner for å kaste på ham; men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet, og gikk midt i blant dem og gikk forbi.