Ettersom mange har forsøkt å sette i orden en redegjørelse for de tingene som vi er helt sikre på,

slik som de har overlevert dem til oss, som fra begynnelsen var øyenvitner og tjenere for ordet,

så det også sa meg, etter å ha hatt full innsikt i alle ting fra første stund, å skrive til deg i orden, kjæreste Theofilos,

for at du skal kunne få vite med sikkerhet om de tingene som du har fått opplæring i.

Det var i dager da Herodes var konge over Judea, en viss prest ved navn Zacharias, av Abias skift; og hans kone var av døtrene til Aron, og hun het Elisabeth.

Og de var begge rettferdige for Gud, og vandret i alle Herrens bud og forskrifter uten feil.

Og de hadde ikke barn, fordi Elisabeth var infertil, og de var begge godt oppe i årene.

Og det skjedde at mens han utførte prestetjenesten for Gud i sin ordnede tur,

ifølge prestetjenestens skikk, falt lodd på ham å offre røkelse når han gikk inn i Herrens tempel.

Og hele folkemengden var ute og ba mens røkelsen ble tent.

Og det viste seg for ham en engel fra Herren, som sto til høyre for røkelsealteret.

Og da Zacharias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.

Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Zacharias, for din bønn er blitt hørt; og din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle hans navn Johannes.

Og du skal få glede og fryd; og mange skal glede seg over hans fødsel.

For han skal bli stor for Herren, og han skal ikke drikke vin eller sterk drikke; og han skal bli fylt med Den Hellige Ånd, allerede fra mors liv.

Og mange av Israels barn skal han føre tilbake til Herren, deres Gud.

Og han skal gå foran ham i ånd og kraft av Elias, for å vende fedrenes hjerter til barna, og de ulydige til de rettferdiges visdom; for å gjøre i stand et folk som er beredt for Herren.

Og Zacharias sa til engelen: Hvordan skal jeg vite dette? for jeg er en gammel mann, og min kone er godt oppe i årene.

Og engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står i Guds nærvær; og jeg er sendt for å tale til deg, og for å kunngjøre deg dette gode budskap.

Og, se, du skal bli stum, og ikke kunne tale, inntil den dagen disse tingene skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt på sin tid.

Og folket ventet på Zacharias, og undret seg over at han forsinket seg så lenge i tempelet.

Og da han kom ut, kunne han ikke tale med dem; og de gav akt på at han hadde sett et syn i tempelet; for han tegnet til dem, og ble stum.

Og det skjedde, da dagene for hans tjeneste var fullført, dro han hjem til sitt hus.

Og etter disse dager unnfanget hans kone Elisabeth, og hun skjulte seg i fem måneder, og sa:

Slik har Herren gjort med meg i de dager han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.

Og i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, som heter Nasaret,

til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av David hus; og jomfruens navn var Maria.

Og engelen kom inn til henne og sa: Hil deg, du som er høyt begavet, Herren er med deg; salig er du blant kvinner.

Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun undret seg i sitt sinn over hvilken hilsen dette kunne være.

Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.

Og, se, du skal bli gravid i din mage og føde en sønn, og du skal kalle hans navn JESUS.

Han skal bli stor, og kalles den Høyestes Sønn; og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,

og han skal herske over Jakobs hus for alltid, og av hans rike skal det ikke være noen ende.

Da sa Maria til engelen: Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner en mann?

Og engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som skal fødes av deg kalles Guds Sønn.

Og, se, din slektning Elisabeth har også unnfanget en sønn i sin høy alder; og denne er den sjette måneden for henne som ble kalt infertil.

For med Gud er ingenting umulig.

Og Maria sa: Se, jeg er Herrens tjenestepike; bli meg etter ditt ord. Og engelen forlot henne.

Og Maria stod opp i de dagene og dro hastig til fjelllandet, inn til en by i Judea;

og gikk inn i huset til Zacharias og hilste Elisabeth.

Og det skjedde, at da Elisabeth hørte hilsenen fra Maria, sparket barnet i hennes liv; og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.

Og hun ropte med høy stemme og sa: Salig er du blant kvinner, og salig er frukten av din kropp.

Og hvordan er dette for meg, at min Herres mor kommer til meg?

For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.

Og salig er hun som trodde; for det skal bli oppfyllelse av de tingene som er fortalt henne fra Herren.

Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,

og min ånd gleder seg i Gud, min Frelser.

For han har sett til sin tjeners lave tilstand; for, se, fra nå av skal alle slekter kalle meg salig.

For han som er mektig, har gjort store ting for meg; og hellig er hans navn.

Og hans barmhjertighet er over dem som frykter ham, fra slekt til slekt.

Han har vist styrke med sin arm; han har spredt de stolte i hjertet.

Han har kastet ned mektige fra deres troner, og hevet de lave.

Hun har fylt de sultne med gode ting; og rike har han sendt tomhendte bort.

Han har hjulpet sin tjener Israel, tilminnelse om sin barmhjertighet,

slik som han talte til våre fedre, til Abraham og hans etterkommere for alltid.

Og Maria ble hos henne i omtrent tre måneder, og vendte tilbake til sitt hus.

Nå kom tiden for Elisabeth til å føde, og hun fødte en sønn.

Og hennes naboer og slektninger hørte om hvordan Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne; og de gledet seg med henne.

Og det skjedde at på den åttende dagen kom de for å omskjære barnet; og de kalte ham Zacharias etter hans fars navn.

Og hans mor svarte og sa: Ikke så; men han skal kalles Johannes.

Og de sa til henne: Det er ingen av din slekt som er kalt med dette navnet.

Og de ga tegn til hans far, hva han ville at barnet skulle kalles.

Og han ba om en skrivertavle og skrev, og sa: Johannes er navnet hans. Og de ble alle forbauset.

Og umiddelbart ble munnen hans åpnet, og tungen hans ble løst, og han talte og lovpriste Gud.

Og frykt kom over alle som bodde rundt om; og alt dette ble kjent over hele fjellregionen i Judea.

Og alle som hørte dem, la dem i sine hjerter og sa: Hvilket barn skal dette bli! Og Herrens hånd var med ham.

Og hans far Zacharias ble fylt med Den Hellige Ånd og profeterte, og sa:

Velsignet være Herren, Israels Gud; for han har besøkt sitt folk og løst dem ut,

og har reist et horn til frelse for oss i sin tjener Davids hus;

slik som han talte gjennom sine hellige profeter som har vært siden verden begynte:

At vi skulle bli frelst fra våre fiender, og fra hånden av alle som hater oss;

for å utføre den barmhjertighet som ble lovet våre fedre, og for å huske sin hellige pakt;

den ed som han svor til vår far Abraham,

for å gi oss, at vi, fristilt fra våre fiender, skal tjene ham uten frykt,

i hellighet og rettferdighet for hans ansikt, alle våre livs dager.

Og du, barn, skal kalles den Høyestes profet; for du skal gå foran ansiktet til Herren for å forberede hans veier;

for å gi kunnskap om frelse til sitt folk ved forlating av deres synder,

gjennom vår Guds barmhjertighets indre, som hvorfra vår høyeste morgenrøde har besøkt oss,

for å lyse for dem som sitter i mørke og dødens skygge, for å lede våre føtter inn i fredens vei.

Og barnet vokste og ble sterkt i ånd, og han var i ørkenen inntil den dagen han skulle bli åpenbart for Israel.