Verse 1
Etter disse ting satte Herren også ut til syttito andre, og sendte dem to og to foran seg inn i hver by og sted dit han selv ville komme.
Verse 2
Derfor sa han til dem: Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få. Be derfor til høstens Herre, at han vil sende ut arbeidere til sin høst.
Verse 3
Gå på deres vei; se, jeg sender dere ut som lam blant ulver.
Verse 4
Ta ikke med dere verken pung, veske eller sko, og hilse ingen på veien.
Verse 5
Og inn i hvilken som helst hus dere går, si først: Fred være med dette huset.
Verse 6
Og hvis sønnen av fred er der, vil deres fred hvile over det; men hvis ikke, vil den tilbake til dere igjen.
Verse 7
Bli i samme hus, og spis og drikk det de gir dere; for arbeideren er verd sin lønn. Gå ikke fra hus til hus.
Verse 8
Og inn i hvilken som helst by dere går, og de tar imot dere, spis det som blir servert dere.
Verse 9
Og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere.
Verse 10
Men inn i hvilken som helst by dere går, og de ikke tar imot dere, gå ut på gatene i samme by og si.
Verse 11
Selv støvet fra deres by som klistret seg til oss, tørker vi av mot dere. Men vær viss på dette: Guds rike er kommet nær til dere.
Verse 12
Men jeg sier dere: Det skal være mer tålelig i den dagen for Sodoma enn for den byen.
Verse 13
Ve deg, Chorasin! Ve deg, Bethsaida! For dersom de mektige verkene som ble gjort blant dere hadde blitt gjort i Tyre og Sidon, ville de for lenge siden ha omvendt seg, sittende i sekk og aske.
Verse 14
Men det skal være mer tålelig for Tyre og Sidon på dommens dag enn for dere.
Verse 15
Og du, Kapernaum, som er opphøyd til himmelen, skal bli kastet ned til Helvetet.
Verse 16
Den som hører dere, hører meg; og den som forakter dere, forakter meg; og den som forakter meg, forakter ham som sendte meg.
Verse 17
Og de syttito kom tilbake med glede og sa: Herre, selv demonene underkaster seg oss i ditt navn.
Verse 18
Og han sa til dem: Jeg så Satan falle som lyn fra himmelen.
Verse 19
Se, jeg gir dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner, og over all fiendens makt, og ingenting skal på noen måte skade dere.
Verse 20
Likevel, gled dere ikke over dette, at åndene underkaster seg dere; men gled dere heller over at deres navn er skrevet i himmelen.
Verse 21
I den samme timen gledet Jesus seg i Ånden og sa: Jeg takker deg, Far, himmelens og jordens Herre, at du har skjult disse ting fra de vise og forstandige, og åpenbart dem for små barn. Ja, Far, for slik var det velbehagelig i dine øyne.
Verse 22
Alle ting er overgitt meg av min Far, og ingen kjenner hvem Sønnen er, uten Faderen; og hvem Faderen er, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare ham for.
Verse 23
Og han vendte seg til disiplene sine og sa privat: Salige er øynene som ser det dere ser.
Verse 24
For jeg sier dere, at mange profeter og konger har ønsket å se de tingene dere ser og har ikke sett dem; og å høre de tingene dere hører og har ikke hørt dem.
Verse 25
Og se, en viss lovkyndig sto opp og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
Verse 26
Han sa til ham: Hva er skrevet i loven? Hvordan leser du?
Verse 27
Og han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din styrke, og av all din forstand; og din neste som deg selv.
Verse 28
Og han sa til ham: Du har svart riktig; gjør dette, så skal du leve.
Verse 29
Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
Verse 30
Og Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant tyver, som rev av ham klærne, og sårte ham, og dro bort, og etterlot ham halvdød.
Verse 31
Og etter en stund kom en prest ned den veien; og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
Verse 32
På samme måte kom også en levitt til stedet, og da han så ham, gikk han forbi på den andre siden.
Verse 33
Men en bestemt samaritan, mens han reiste, kom dit han var; og da han så ham, hadde han medynk med ham.
Verse 34
Og han gikk til ham og bandt opp sårene hans, og helte olje og vin på dem, og heiste ham opp på sitt eget dyr og brakte ham til et herberge, og tok vare på ham.
Verse 35
Og neste dag, da han dro bort, tok han frem to denarer og ga dem til verten og sa til ham: Ta vare på ham; og hva som helst mer du måtte bruke, når jeg kommer tilbake, vil jeg betale deg.
Verse 36
Hvem av disse tre, tror du, var neste til ham som falt blant tyvene?
Verse 37
Og han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå, og gjør du også likeså.
Verse 38
Det skjedde mens de var på vei, at han kom inn i en bestemt landsby; og en viss kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
Verse 39
Og hun hadde en søster som heter Maria, som også satte seg ned ved Jesu føtter og hørte hans ord.
Verse 40
Men Marta var opptatt med mye tjeneste, og kom til ham og sa: Herre, bryr det deg ikke om at min søster har latt meg tjene alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.
Verse 41
Og Jesus svarte og sa til henne: Marta, Marta, du er bekymret og plager deg med mange ting.
Verse 42
Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode delen, som ikke skal tas fra henne.