Og det skjedde, da han ba på et bestemt sted, at da han holdt opp, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.

Og han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Vår Far som er i himmelen, la ditt navn helliges. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.

Gi oss daglig vårt daglige brød.

Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som skylder oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

Og han sa til dem: Hvilken av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier til ham: Venn, låne meg tre brød?

For en venn av meg har kommet fra en reise til meg, og jeg har ingenting å sette foran ham.

Og han inne fra vil svare og si: Plag meg ikke; døren er nå stengt, og barna mine er med meg i seng; jeg kan ikke reise meg og gi deg.

Jeg sier dere, selv om han ikke vil reise seg og gi ham, fordi han er hans venn, så skal han likevel reise seg for hans utholdenhet og gi ham så mange han trenger.

Og jeg sier dere: Be, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere.

For hver den som ber, mottar; og den som søker, finner; og for den som banker, skal det åpnes.

Hvis en sønn ber om brød fra noen av dere som er fedre, vil han gi ham en stein? Eller hvis han ber om en fisk, vil han gi ham en slange i stedet for fisk?

Eller hvis han ber om et egg, vil han gi ham en skorpion?

Hvis dere da, som er onde, vet å gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal ikke deres himmelske Far gi den Hellige Ånd til dem som ber ham?

Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.

Men noen av dem sa: Han driver ut djevelen ved Beelzebul, djevelenes fyrste.

Og andre, som fristet ham, krevde av ham et tegn fra himmelen.

Men han, som kjente deres tanker, sa til dem: Hver nasjon som er delt imot seg selv, ødelegges; og et hus delt mot et annet hus faller.

Hvis Satan også er delt imot seg selv, hvordan kan hans rike bestå? Fordi dere sier at jeg driver ut djeveler ved Beelzebul.

Og hvis jeg driver ut djeveler ved Beelzebul, hvem driver da deres sønner ut? Derfor skal de være dommere over dere.

Men hvis jeg driver ut djeveler med Guds finger, er uten tvil Guds rike kommet over dere.

Når en sterk mann væpnet passer på sin egen gård, har han det han eier i fred.

Men når en sterkere enn han kommer over ham og overvinner, tar han fra ham alt hans rustning som han har håpet på, og deler sine bytter.

Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.

Når den urene ånd er gått ut av en mann, går den gjennom tørre steder og søker hvile, og finner ingen, så sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra.

Og når den kommer, finner den huset feid og prydet.

Da går den hen og tar med seg syv andre ånder verre enn seg selv, og de går inn og bor der; og den siste tilstanden til den mannen er verre enn den første.

Og det skjedde, mens han sa disse tingene, at en kvinne i mengden hevet stemmen og sa til ham: Salig er mors liv som bar deg, og brystene som du har sutret ved.

Men han sa: Ja, snarere, salige er de som hører Guds ord og holder det.

Og når folket samlet seg, begynte han å si: Denne generasjonen er en ond generasjon; de søker et tegn; men det skal ikke gis dem noe tegn, unntatt tegn fra Jonas profeten.

For slik som Jonas ble et tegn for Nineviterne, så skal også Menneskesønnen bli for denne generasjonen.

Dronningen fra sør skal reise seg i dommen med mennene fra denne generasjonen og fordømme dem; for hun kom fra de ytterste deler av jorden for å høre Salomos visdom; og, se, en større enn Salomo er her.

Mennene fra Nineve skal reise seg i dommen med denne generasjonen og fordømme den; for de angret ved Jonas’ forkynnelse; og, se, en større enn Jonas er her.

Ingen mann, når han har tent et lys, setter det på et skjult sted eller under en krukke, men på en lysestake, så de som kommer inn kan se lyset.

Lyset i kroppen er øyet; derfor, når ditt øye er enkelt, er hele kroppen også full av lys; men når ditt øye er ondt, er hele kroppen også full av mørke.

Ta derfor vare på at lyset som er i deg, ikke er mørke.

Hvis hele kroppen din derfor er full av lys og ikke har noe mørkt part, vil hele den være lysende, slik som når lysestaken lyser deg.

Og mens han talte, ba en fariseer ham om å spise med ham; og han gikk inn og satte seg til bords.

Og da fariseeren så det, undret han seg over at han ikke først hadde vasket seg før måltidet.

Og Herren sa til ham: Nå gjør dere fariseerne rene det utenfor koppen og fatet; men deres indre del er full av grådighet og ondskap.

Dere uforstandige, har ikke han som laget det utenfor, også laget det innenfor?

Men gi heller gave av det som dere har; og, se, alt er rent for dere.

Men ve dere, fariseer! For dere gir tiende av mynte og rue og alle urter, og overser dom og Guds kjærlighet; dette burde dere ha gjort, og ikke å la det andre være ugjort.

Ve dere, fariseer! For dere elsker de fremste setene i synagogene og hilsener på torget.

Ve dere, skriftlærde og fariseer, hyklere! For dere er som usynlige gravsteiner, og mennene som går over dem vet ikke om dem.

Da svarte en av lovkyndige og sa til ham: Mester, ved å si dette håner du også oss.

Og han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere legger tunge byrder på folk, men dere rører ikke byrdene med én av fingerene deres.

Ve dere! For dere bygger profetenes gravsteder, men deres fedre drepte dem.

Sannelig, dere gir vitnesbyrd om at dere godtar deres fedres gjerninger; for de drepte dem, men dere bygger deres gravsteder.

Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende dem profeter og apostler; og noen av dem skal de drepe og forfølge.

Slik at blodet av alle profetene, som ble utøst fra verdens grunnvoll ble krevd av denne generasjonen.

Fra Abels blod til Zacharias’ blod, som ble drept mellom alteret og tempelet: sannelig, jeg sier dere, det skal kreves av denne generasjonen.

Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt vekk kunnskapens nøkkel; dere har ikke gått inn selv, og dere har hindret dem som var i ferd med å gå inn.

Og mens han sa disse tingene til dem, begynte skriftlærde og fariseere å presse ham sterkt og provoserte ham til å snakke om mange ting.

De lå i bakhold for ham, og søkte å fange noe ut av munnen hans, så de kunne anklage ham.