Verse 1
I mellomtiden, da det var samlet en uendelig mengde mennesker, så mye at de tråkket på hverandre, begynte han å si til sine disipler først av alt: Vær på vakt mot fariseernes surdeig, som er hykleri.
Verse 2
For det er ingenting som er skjult, som ikke skal bli åpenbart; og ingen ting som er gjemt, som ikke skal bli kjent.
Verse 3
Derfor skal alt som dere har sagt i mørket bli hørt i lyset; og det dere har hvisket i øret i de indre rom, skal bli forkynt på hustakene.
Verse 4
Og jeg sier dere mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, og deretter ikke har mer de kan gjøre.
Verse 5
Men jeg vil advare dere om hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter at han har drept har makt til å kaste i helvete; ja, jeg sier dere, frykt ham.
Verse 6
Selges ikke fem spurver for to sider? Og ikke én av dem er glemt for Gud?
Verse 7
Men selv de hårene på hodet deres er alle talt. Frykt derfor ikke; dere er av mer verdi enn mange spurver.
Verse 8
Også sier jeg dere: Hvem som helst som bekjenner meg for menneskene, ham skal Menneskesønnen også bekjenne for Guds engler.
Verse 9
Men den som fornektet meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
Verse 10
Og hver som taler et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt; men den som blasfemerer mot Den Hellige Ånd, skal ikke bli tilgitt.
Verse 11
Når dere blir brakt for synagogene, og for magisterne og myndighetene, skal dere ikke ta tanke på hvordan eller hva slags svar dere skal gi, eller hva dere skal si.
Verse 12
For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme time hva dere skal si.
Verse 13
Og en i mengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.
Verse 14
Men han sa til ham: Menneske, hvem har gjort meg til dommer eller skifter over dere?
Verse 15
Og han sa til dem: Ta dere i akt, og vær på vakt mot grådighet; for et menneskes liv består ikke i overfloden av de ting han eier.
Verse 16
Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.
Verse 17
Og han tenkte med seg selv, og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å samle min frukt?
Verse 18
Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine ladestuer, og bygge større; og der vil jeg samle all min frukt og mine varer.
Verse 19
Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mange varer liggende oppbevart for mange år; hvil deg, spis, drikk, og vær glad.
Verse 20
Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
Verse 21
Slik er det med den som samler skatter for seg selv, og som ikke er rik mot Gud.
Verse 22
Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg til dere: Ta ikke bekymring for livet, hva dere skal spise; heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere i.
Verse 23
Livet er mer enn mat, og kroppen mer enn klær.
Verse 24
Se på ravnene; de sår ikke, og høster ikke; de har ingen lagerhus eller hus; og Gud føder dem. Hvor mye mer er ikke dere bedre enn fuglene?
Verse 25
Og hvem av dere kan, ved å ta bekymring, legge en alen til sin høyde?
Verse 26
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor tar dere da bekymring for det andre?
Verse 27
Se på liljene, hvor de vokser; de arbeider ikke, de spinner ikke; og likevel sier jeg til dere, at selv ikke Salomo i all sin glans var kledd som en av disse.
Verse 28
Hvis da Gud kler gresset i marken, som i dag er der og i morgen blir kastet i ovnen; hvor mye mer vil han ikke klesse dere, dere med lite tro?
Verse 29
Og søk ikke hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og vær ikke bekymret.
Verse 30
For alle disse ting søker verdens nasjoner; og deres Far vet at dere har behov for disse ting.
Verse 31
Men søk først Guds rike, og så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.
Verse 32
Frykt ikke, lille hjord; for det er deres fars gode vilje å gi dere rikene.
Verse 33
Selg det dere har, og gi almiser; skaff dere pengeposer som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som ikke svikter, hvor ingen tyv kan komme nær, og ingen møll kan ødelegge.
Verse 34
For hvor deres skatt er, der vil deres hjerte være også.
Verse 35
La deres hofter være belted rundt, og deres lamper brennende.
Verse 36
Og dere selv skal være som menn som venter på sin herre, når han vil returnere fra bryllupet; at når han kommer og banker på, må de straks åpne for ham.
Verse 37
Salige er de tjenere som herren, når han kommer, finner våkne. Sannelig sier jeg til dere, at han skal beltet seg, og la dem sitte til bords, og komme og tjene dem.
Verse 38
Og hvis han kommer i den andre vakt, eller i den tredje vakt, og finner dem slik, salige er de tjenere.
Verse 39
Og dette skal dere vite: At hvis husfaren hadde visst hvilken time tyven kom, ville han ha våket, og ikke latt sitt hus bli brutt inn.
Verse 40
Vær derfor også beredt; for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tror.
Verse 41
Da sa Peter til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss, eller til alle?
Verse 42
Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren, som hans herre skal sette over sitt hus, for å gi dem deres mat i rett tid?
Verse 43
Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.
Verse 44
Sannelig sier jeg til dere, at han skal sette ham over alt han eier.
Verse 45
Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;
Verse 46
Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.
Verse 47
Og den tjenere som kjente sin herres vilje, og ikke gjorde seg klar, eller ikke handlet etter hans vilje, skal bli slått med mange slag.
Verse 48
Men den som ikke kjente, og gjorde ting verdige til straff, skal bli slått med få slag. For til hvem mye er gitt, av ham skal det kreves mye; og til hvem mye er betrodd, av ham vil de spørre mer.
Verse 49
Jeg er kommet for å sende ild på jorden; og hva vil jeg, hvis det allerede er tent?
Verse 50
Men jeg har et dåp å døpe med; og hvordan er jeg innsnørt inntil det er fullført!
Verse 51
Antar dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Jeg sier dere, nei; men snarere splittelse.
Verse 52
For fra nå av skal det være fem i ett hus som er delt, tre mot to, og to mot tre.
Verse 53
Faren skal være delt mot sønnen, og sønnen mot faren; moren mot datteren, og datteren mot moren; svigermoren mot svigerdatteren, og svigerdatteren mot svigermoren.
Verse 54
Og han sa også til folkene: Når dere ser en sky stige opp fra vest, sier dere straks: Det kommer en regn; og slik skjer det.
Verse 55
Og når dere ser sørvinden blåse, sier dere: Det blir varme; og det skjer.
Verse 56
Dere hyklere, dere kan skille ansiktet på himmelen og jorden; men hvordan kan dere ikke skille denne tiden?
Verse 57
Ja, og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?
Verse 58
Når du går med din motstander til myndigheten, mens du er på vei, gi deg flid til å bli løslatt fra ham; ellers kan han dra deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og vakten kaste deg i fengsel.
Verse 59
Jeg sier deg: Du skal ikke dra derfra før du har betalt det aller minste.