Advarsel mot hykleri

1

I mellomtiden, da det var samlet en uendelig mengde mennesker, så mye at de tråkket på hverandre, begynte han å si til sine disipler først av alt: Vær på vakt mot fariseernes surdeig, som er hykleri.

2

For det er ingenting som er skjult, som ikke skal bli åpenbart; og ingen ting som er gjemt, som ikke skal bli kjent.

3

Derfor skal alt som dere har sagt i mørket bli hørt i lyset; og det dere har hvisket i øret i de indre rom, skal bli forkynt på hustakene.

Frykt Gud, ikke mennesker

4

Og jeg sier dere mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, og deretter ikke har mer de kan gjøre.

5

Men jeg vil advare dere om hvem dere skal frykte: Frykt ham som etter at han har drept har makt til å kaste i helvete; ja, jeg sier dere, frykt ham.

6

Selges ikke fem spurver for to sider? Og ikke én av dem er glemt for Gud?

7

Men selv de hårene på hodet deres er alle talt. Frykt derfor ikke; dere er av mer verdi enn mange spurver.

Bekjennelse og tilgivelse

8

Også sier jeg dere: Hvem som helst som bekjenner meg for menneskene, ham skal Menneskesønnen også bekjenne for Guds engler.

9

Men den som fornektet meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.

10

Og hver som taler et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt; men den som blasfemerer mot Den Hellige Ånd, skal ikke bli tilgitt.

Den Hellige Ånds veiledning

11

Når dere blir brakt for synagogene, og for magisterne og myndighetene, skal dere ikke ta tanke på hvordan eller hva slags svar dere skal gi, eller hva dere skal si.

12

For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme time hva dere skal si.

Lignelsen om den rike bonden

13

Og en i mengden sa til ham: Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg.

14

Men han sa til ham: Menneske, hvem har gjort meg til dommer eller skifter over dere?

15

Og han sa til dem: Ta dere i akt, og vær på vakt mot grådighet; for et menneskes liv består ikke i overfloden av de ting han eier.

16

Og han talte en lignelse til dem, og sa: En viss rik mann hadde en jord som bar frukt rikelig.

17

Og han tenkte med seg selv, og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å samle min frukt?

18

Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine ladestuer, og bygge større; og der vil jeg samle all min frukt og mine varer.

19

Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mange varer liggende oppbevart for mange år; hvil deg, spis, drikk, og vær glad.

20

Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?

21

Slik er det med den som samler skatter for seg selv, og som ikke er rik mot Gud.

Bekymringer og Guds omsorg

22

Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg til dere: Ta ikke bekymring for livet, hva dere skal spise; heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere i.

23

Livet er mer enn mat, og kroppen mer enn klær.

24

Se på ravnene; de sår ikke, og høster ikke; de har ingen lagerhus eller hus; og Gud føder dem. Hvor mye mer er ikke dere bedre enn fuglene?

25

Og hvem av dere kan, ved å ta bekymring, legge en alen til sin høyde?

26

Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor tar dere da bekymring for det andre?

27

Se på liljene, hvor de vokser; de arbeider ikke, de spinner ikke; og likevel sier jeg til dere, at selv ikke Salomo i all sin glans var kledd som en av disse.

28

Hvis da Gud kler gresset i marken, som i dag er der og i morgen blir kastet i ovnen; hvor mye mer vil han ikke klesse dere, dere med lite tro?

29

Og søk ikke hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og vær ikke bekymret.

30

For alle disse ting søker verdens nasjoner; og deres Far vet at dere har behov for disse ting.

31

Men søk først Guds rike, og så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.

32

Frykt ikke, lille hjord; for det er deres fars gode vilje å gi dere rikene.

33

Selg det dere har, og gi almiser; skaff dere pengeposer som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som ikke svikter, hvor ingen tyv kan komme nær, og ingen møll kan ødelegge.

34

For hvor deres skatt er, der vil deres hjerte være også.

Vær rede for Herrens komme

35

La deres hofter være belted rundt, og deres lamper brennende.

36

Og dere selv skal være som menn som venter på sin herre, når han vil returnere fra bryllupet; at når han kommer og banker på, må de straks åpne for ham.

37

Salige er de tjenere som herren, når han kommer, finner våkne. Sannelig sier jeg til dere, at han skal beltet seg, og la dem sitte til bords, og komme og tjene dem.

38

Og hvis han kommer i den andre vakt, eller i den tredje vakt, og finner dem slik, salige er de tjenere.

39

Og dette skal dere vite: At hvis husfaren hadde visst hvilken time tyven kom, ville han ha våket, og ikke latt sitt hus bli brutt inn.

40

Vær derfor også beredt; for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tror.

Lignelsen om trofast tjeneste

41

Da sa Peter til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss, eller til alle?

42

Og Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren, som hans herre skal sette over sitt hus, for å gi dem deres mat i rett tid?

43

Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.

44

Sannelig sier jeg til dere, at han skal sette ham over alt han eier.

45

Men hvis den tjenere sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme; og begynner å slå sine medtjenere og tjenestepiker, og spise og drikke og bli beruset;

46

Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og gi ham hans del med de vantro.

47

Og den tjenere som kjente sin herres vilje, og ikke gjorde seg klar, eller ikke handlet etter hans vilje, skal bli slått med mange slag.

48

Men den som ikke kjente, og gjorde ting verdige til straff, skal bli slått med få slag. For til hvem mye er gitt, av ham skal det kreves mye; og til hvem mye er betrodd, av ham vil de spørre mer.

Jesus bringer ild og splittelse

49

Jeg er kommet for å sende ild på jorden; og hva vil jeg, hvis det allerede er tent?

50

Men jeg har et dåp å døpe med; og hvordan er jeg innsnørt inntil det er fullført!

51

Antar dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Jeg sier dere, nei; men snarere splittelse.

52

For fra nå av skal det være fem i ett hus som er delt, tre mot to, og to mot tre.

53

Faren skal være delt mot sønnen, og sønnen mot faren; moren mot datteren, og datteren mot moren; svigermoren mot svigerdatteren, og svigerdatteren mot svigermoren.

Tyder tiden, men mangler innsikt

54

Og han sa også til folkene: Når dere ser en sky stige opp fra vest, sier dere straks: Det kommer en regn; og slik skjer det.

55

Og når dere ser sørvinden blåse, sier dere: Det blir varme; og det skjer.

56

Dere hyklere, dere kan skille ansiktet på himmelen og jorden; men hvordan kan dere ikke skille denne tiden?

Avgjør det rett

57

Ja, og hvorfor dømmer dere ikke selv hva som er rett?

58

Når du går med din motstander til myndigheten, mens du er på vei, gi deg flid til å bli løslatt fra ham; ellers kan han dra deg til dommeren, og dommeren overgi deg til vakten, og vakten kaste deg i fengsel.

59

Jeg sier deg: Du skal ikke dra derfra før du har betalt det aller minste.