Og det skjedde at da han gikk inn i huset til en av de ledende fariseerne for å spise brød på sabbatsdagen, så de på ham.

Og, se, det var en viss mann foran ham som hadde veskende sykdom.

Og Jesus svarte og sa til lovlærerne og fariseerne: Er det lovlig å helbrede på sabbatsdagen?

De holdt sin stillhet. Og han tok tak i ham, helbredet ham og lot ham gå.

Og han svarte dem og sa: Hvilken av dere, hvis et esel eller en okse faller i en brønn, vil ikke straks trekke det opp på sabbatsdagen?

Og de kunne ikke svare ham på dette.

Og han sa til dem en lignelse, da han la merke til hvordan de valgte de beste plassene; og han sa til dem:

Når du blir bedt av noen til et bryllup, så sett deg ikke ned i den høyeste plassen; for kanskje blir en mer ærverdig mann enn du bedt av ham.

Og han som ba deg, og ham, vil komme og si til deg: Gi denne mannen plass; og da begynner du med skam å ta den laveste plassen.

Men når du blir bedt, gå og sett deg ned i den laveste plassen; så når han som ba deg kommer, kan han si til deg: Venn, gå opp høyere! Da vil du få ære i nærværet av dem som sitter til bords med deg.

For den som opphøyer seg selv, skal nedbøyes; men den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.

Og han sa også til ham som ba ham: Når du lager middag eller fest, så kall ikke vennene dine, eller brødrene, eller slektningene, eller de rike naboene; kanskje inviterer de deg igjen, og det blir en gjengjeldelse for deg.

Men når du lager et festmåltid, kall de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.

Og du skal bli velsignet; for de kan ikke gjengjelde deg; men du skal bli gjengjeldt ved oppstandelsen av de rettferdige.

Og da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Velsignet er den som skal spise brød i Guds rike.

Så sa han til ham: En viss mann laget et stort festmåltid og ba mange.

Og han sendte sin tjener til middagstid for å si til dem som var bedt: Kom, for alt er nå klart.

Og de begynte alle å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et stykke mark, og jeg må nødvendigvis gå for å se på det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.

Og en annen sa: Jeg har giftet meg med en kvinne, og derfor kan jeg ikke komme.

Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.

Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.

Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdet, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fyllt.

For jeg sier dere, at ingen av de mennene som var bedt, skal smake på mitt festmåltid.

Og store folkeskarer fulgte med ham; og han snudde seg og sa til dem:

Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, sin mor, sin hustru, sine barn, sine brødre og søstre, ja, og sin egen sjel, kan han ikke være min disippel.

Og den som ikke bærer sitt kors og kommer etter meg, kan ikke være min disippel.

For hvilken av dere, som ønsker å bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner kostnaden, om han har nok til å fullføre det?

For at kanskje, etter at han har lagt grunnsteinen og ikke er i stand til å fullføre, alle som ser på det, begynner å spotte ham.

De sier: Denne mannen begynte å bygge, men han klarte ikke å fullføre.

Eller hva konge, som går for å føre krig mot en annen konge, setter seg ikke først ned og vurderer om han er i stand til å møte ham med ti tusen, mot dem som kommer mot ham med tjue tusen?

Eller, mens den andre konge ennå er langt borte, sender han en ambassadør og ønsker fredsvilkår.

Slik skal enhver av dere som ikke avstår fra alt han eier, ikke kunne være min disippel.

Salt er godt; men hvis saltet har mistet sin smak, hvordan skal det da bli saltet igjen?

Det er verken egnet for jorden eller for gjødsel; men folk kaster det ut. Den som har ører til å høre, la ham høre.