Så kom alle tollere og syndere nær til ham for å høre ham.

Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem."

Og han talte denne lignelsen til dem og sa:

Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?

Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.

Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."

Jeg sier dere, at slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nitti-ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hva kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tander ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?

Og når hun har funnet den, kaller hun på vennene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet."

På samme måte, sier jeg dere, er det glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.

Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.

Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som faller på meg.' Og han delte sin eiendom mellom dem.

Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.

Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.

Og han gikk og sluttet seg til en av innbyggerne i det landet; og han sendte ham til å gjete svin på markene sine.

Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.

Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'

Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,

og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn; gjør meg som en av dine leiekarer.'

Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.

Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt, og jeg er ikke mer verdig til å kalles din sønn.'

Men faren sa til sine tjenere: 'Bring hit den beste mandelen og kle ham med den; og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.

Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.

For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.

Nå var hans eldste sønn i marken; og da han kom hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'

Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og bad ham.

Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.

Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'

Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'

Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'