Verse 1
Og det skjedde i de dager at det gikk ut en kunngjøring fra keiser Augustus om at hele verden skulle skattlegges.
Verse 2
Denne skattleggingen skjedde første gang da Kyrenius var guvernør i Syria.
Verse 3
Og alle dro for å la seg skattlegge, hver til sin egen by.
Verse 4
Og Josef dro også opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til byen David, som kalles Betlehem; fordi han var av Davids hus og æt.
Verse 5
For å la seg skattlegge med Maria, sin forlovede, som var svanger.
Verse 6
Og det skjedde, mens de var der, at dagene ble oppfylt for at hun skulle føde.
Verse 7
Og hun fødte sin førstefødte sønn, og svøpte ham i strips, og la ham i en krybbe; fordi det ikke var plass til dem i vertshuset.
Verse 8
Og det var noen hyrder i den samme regionen som holdt vakt over flokken sin om natten.
Verse 9
Og, se, Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet skinte rundt dem; og de ble sterkt redde.
Verse 10
Og engelen sa til dem: Frykt ikke, for jeg bringer dere gode nyheter om stor glede som skal være for hele folket.
Verse 11
For i dag er det født dere en frelser i Davids by, som er Kristus Herren.
Verse 12
Og dette skal være et tegn for dere: Dere skal finne barnet svøpt i strips, liggende i en krybbe.
Verse 13
Og plutselig var det sammen med engelen en stor mengde av den himmelske hær som priste Gud og sa:
Verse 14
Ære være Gud i det høyeste, og på jorden fred, velvilje blant mennesker.
Verse 15
Og det skjedde, da englene hadde gått bort fra dem til himmelen, at hyrdene sa til hverandre: La oss gå til Betlehem og se dette som har skjedd, som Herren har kunngjort for oss.
Verse 16
Og de kom i hast og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
Verse 17
Og da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet.
Verse 18
Og alle som hørte det, undret seg over det som var sagt til dem av hyrdene.
Verse 19
Men Maria bevart alle disse ordene og grunnlagde dem i sitt hjerte.
Verse 20
Og hyrdene vendte tilbake, glorifiserende og prisende Gud for alle de ting de hadde hørt og sett, slik som det var sagt dem.
Verse 21
Da de åtte dager var fullført for omskjæring av barnet, ble hans navn kalt Jesus, som var gitt ham av engelen før han ble unnfanget i mors liv.
Verse 22
Og da dager for hennes renselse, ifølge Moses' lov, var fullført, brakte de ham til Jerusalem for å framføre ham for Herren.
Verse 23
Som det er skrevet i Herrens lov, at hver mann som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.
Verse 24
Og for å ofre et offer ifølge det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to unge duer.
Verse 25
Og se, det var en mann i Jerusalem, hvis navn var Simeon; og denne mannen var rettferdig og gudfryktig, som ventet på Israels trøst; og Den Hellige Ånd var over ham.
Verse 26
Og det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.
Verse 27
Og han kom i Ånden inn i templet; og da foreldrene brakte inn barnet Jesus for å gjøre etter lovens sed.
Verse 28
Da tok han ham opp i armene sine, og velsignet Gud, og sa:
Verse 29
Herre, nå lar du din tjener gå bort i fred, i henhold til ditt ord.
Verse 30
For mine øyne har sett din frelse,
Verse 31
Som du har forberedt for alle folks ansikt;
Verse 32
Et lys til åpenbaring for hedningene, og din folks Israel til ære.
Verse 33
Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.
Verse 34
Og Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, dette barnet er satt til fall og oppreising for mange i Israel; og til et tegn som skal bli motarbeidet;
Verse 35
Ja, en sverd skal gjennombore din egen sjel også, for at tankene fra mange hjerter kan bli åpenbart.
Verse 36
Og det var en Anna, en profetinne, datter av Fanuel, av Aser-stammen; hun var av stor alder, og hadde levd med en mann i syv år fra sin jomfruelighet.
Verse 37
Og hun var en enke på omkring åttifire år, som ikke forlot templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
Verse 38
Og hun kom inn på det samme øyeblikk og takket Gud, og talte om ham til alle de som ventet på forløsning i Jerusalem.
Verse 39
Og da de hadde oppfylt alt etter Herrens lov, dro de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
Verse 40
Og barnet vokste, og ble sterkt i ånd, fylt med visdom; og Guds nåde var over ham.
Verse 41
Og hans foreldre gikk hvert år til Jerusalem for påsken.
Verse 42
Og da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem, etter sedvane for festligheten.
Verse 43
Og da de hadde fullført dagene, da de vendte tilbake, ble barnet Jesus igjen igjen i Jerusalem; og Josef og hans mor visste ikke om det.
Verse 44
Men de, som trodde han var i selskapet, reiste en dags reise; og de søkte ham blant sine slektninger og venner.
Verse 45
Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham.
Verse 46
Og det skjedde, at etter tre dager fant de ham i templet, sittende midt i lærerne, som både hørte dem og stilte dem spørsmål.
Verse 47
Og alle som hørte ham, var forundret over hans forståelse og svar.
Verse 48
Og da de så ham, ble de forbauset; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Verse 49
Og han sa til dem: Hvordan kunne dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars saker?
Verse 50
Og de forsto ikke det ordet som han talte til dem.
Verse 51
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret, og var underdanig for dem; men hans mor holdt alle disse ord i sitt hjerte.
Verse 52
Og Jesus vokste i visdom og vekst, og i nåde fra Gud og mennesker.