Og det skjedde at på en av de dagene, da han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, kom de øverste prestene og skriftlærde til ham sammen med de eldste.

Og de sa til ham: Si oss, med hvilken autoritet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg denne autoriteten?

Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål; svar meg på dette:

Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?

Og de begynte å resonere med seg selv og sa: Hvis vi sier, Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?

Men hvis vi sier, Fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.

Og de svarte, at de ikke kunne si hvor det kom fra.

Og Jesus sa til dem: Heller ikke jeg sier dere med hvilken autoritet jeg gjør dette.

Så begynte han å tale til folket med denne lignelsen: En viss mann plantet en vingård, og leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste bort til et fjernt land i lang tid.

Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.

Og igjen sendte han en annen tjener; og de slo også denne og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.

Og igjen sendte han en tredje; og de såret ham også og kastet ham ut.

Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham når de ser ham.

Men da vingårdsarbeiderne så ham, begynte de å resonere med seg selv og sa: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så arven blir vår.

Så de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal derfor vingårdens herre gjøre med dem?

Han skal komme og ødelegge disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Gud forby.

Og han så på dem og sa: Hva betyr da dette som er skrevet: Den steinen som bygningsmannskapet avviste, er blitt hjørnestein?

Hver den som faller på denne steinen skal knuses; men den som steinen faller på, skal smuldres til støv.

Og de øverste prestene og skriftlærde søkte i samme time å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de forstod at han hadde talt denne lignelsen mot dem.

Og de holdt øye med ham og sendte ut spioner som skulle foregi seg for å være rettferdige mennesker, for at de kunne gripe ham i hans ord, så de kunne overgi ham til myndighetene og makten til landshøvdingen.

Og de spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og aksepterer ikke person, men lærer sannheten om Gud.

Er det lovlig for oss å gi skatt til Cæsar, eller ikke?

Men han forstod deres list, og sa til dem: Hvorfor frister dere meg?

Vis meg en denar. Hvem bilde og innskrift har den? De svarte og sa: Cæsars.

Og han sa til dem: Gi derfor Cæsar det som er Cæsars, og Gud det som er Guds.

Og de kunne ikke gripe tak i hans ord foran folket; og de undret seg over hans svar og holdt seg stille.

Så kom noen av saddukeerne til ham, de som benekter at det finnes noen oppstandelse; og de spurte ham.

De sa: Mester, Moses skrev til oss: Hvis en manns bror dør, og han har en hustru, men han dør uten barn, skal hans bror ta hans hustru og gi sitt bror barn.

Det var derfor sju brødre; den første tok en hustru, og døde uten barn.

Og den andre tok henne til hustru, og han døde barnløs.

Og den tredje tok henne; og på samme måte de sju også; og de etterlot seg ingen barn og døde.

Til slutt døde også kvinnen.

Derfor, i oppstandelsen, hvis oppstandelsen finnes, hvis de er hun, hvis gifter hun seg med noen av dem? For de sju hadde henne til hustru.

Og Jesus svarte og sa til dem: Barn av denne verden gifter seg og blir gitt til ekte.

Men de som blir ansett verdige til å oppnå den verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg ikke og blir ikke gitt til ekte.

De kan heller ikke dø mer, for de er lik englene; og de er Guds barn, siden de er barn av oppstandelsen.

Nå har også de døde blitt reist opp; selv Moses viste det i eksodus fra den brennende busk, når han kalte Herren, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

For han er ikke en Gud for de døde, men for de levende; for alle lever for ham.

Da svarte noen av skriftlærde og sa: Mester, du har sagt godt.

Og etter det turte de ikke lenger å stille ham spørsmål.

Og han sa til dem: Hvordan sier de at Kristus er Davids sønn?

Og David selv sa i Salmenes bok: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

Inntil jeg setter dine fiender til dine føtter.

Derfor kaller David ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?

Så, mens hele folket hørte på, sa han til disiplene sine:

Vokt dere for skriftlærde, som ønsker å gå i lange kapper, og elsker hilsener på markedene, og de beste plassene i synagogene og de fremste rommene ved festene;

De som fortærer enkeres hus, og for syns skyld ber de lange bønner; de skal få større dom.