Nå, på den første dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom de til graven, og brakte med seg de krydderne de hadde hatt beredt, og enkelte andre sammen med dem.

Og de fant steinen rullet bort fra graven.

Og de gikk inn, og fant ikke kroppen til Herren Jesus.

Og det skjedde, mens de stod der fulle av undring, behold, to menn stod ved dem i lysende klær.

Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.

Og han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og den tredje dagen stå opp igjen.

Og de husket hans ord.

Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alle disse tingene til de elleve og til alle de andre.

Det var Maria Magdalena, og Joanna, og Maria mor til Jakob, og de andre kvinnene som var med dem, og som fortalte dette til apostlene.

Og deres ord syntes som tomme ord for dem, og de trodde dem ikke.

Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.

Og, se, to av dem gikk samme dag til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.

Og de snakket sammen om alt dette som hadde skjedd.

Og det skjedde at mens de samtalte og resonnementet, kom Jesus selv nær og gikk sammen med dem.

Men deres øyne var holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham.

Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?

Og den ene av dem, som het Cleopas, svarte og sa til ham: Er du bare en fremmed i Jerusalem, og vet ikke hva som er skjedd der i disse dager?

Og han sa til dem: Hvilke ting? De sa til ham: Om Jesus fra Nazaret, som ble en profet mektig i ord og gjerning for Gud og alt folket.

Og hvordan de øversteprestene og våre ledere overga ham til dom til døden, og korsfestet ham.

Men vi hadde håpet at han var den som skulle frikjenne Israel; og foruten alt dette er det nå den tredje dagen siden disse tingene skjedde.

Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.

Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.

Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Å, dårlige, og langsomme til å tro alt det som profetene har talt.

Måtte ikke Kristus ha lidt disse tingene og gå inn i sin herlighet?

Og han begynte fra Moses og fra alle profetene, og utla for dem i alle skriftene de ting som angikk ham selv.

Og de nærmet seg landsbyen de skulle til, og han gjorde seg som om han ville gå videre.

Men de holdt ham tilbake og sa: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er allerede langt fremskreden. Og han gikk inn for å bli hos dem.

Og det skjedde, da han satte seg til bords med dem, tok han brødet, og velsignet det, og brøt det og ga dem.

Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham; og han ble usynlig for dem.

Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?

Og de sto opp i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, og fant de elleve sammen, og dem som var med dem.

De sa: Herren er virkelig oppstanden, og har vist seg for Simon.

Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.

Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.

Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.

Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?

Se på hendene mine og føttene mine, at det er meg selv. Føl meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.

Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

Og mens de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere her noe å spise?

Og de ga ham et stykke av en stekt fisk, og av et honningkake.

Og han tok det og spiste det foran dem.

Og han sa til dem: Dette er ordene jeg talte til dere, mens jeg var med dere, at alt måtte bli oppfylt, som var skrevet i loven av Moses, og i profetene, og i salmene, om meg.

Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene.

Og han sa til dem: Slik er det skrevet, og slik var det nødvendig for Kristus å lide, og å stå opp fra de døde den tredje dagen.

Og at omvendelse og tilgivelse for synder skal forkynnes i hans navn blant alle nasjoner, med begynnelser i Jerusalem.

Og dere er vitner om disse tingene.

Og, se, jeg sender løftet fra min Far over dere: men bli i byen Jerusalem, til dere er iført kraft fra det høye.

Og han ledet dem ut så langt som til Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.

Og det skjedde, mens han velsignet dem, skiltet han seg fra dem, og ble tatt opp til himmelen.

Og de tilbad ham, og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

Og de var stadig i templet, og lovpriste og velsignet Gud. Amen.