Og det skjedde, at da folket presset seg rundt ham for å høre Guds ord, sto han ved Gennesaret-sjøen.

Og han så to båter som sto ved sjøen; men fiskerne hadde gått ut av dem og var i ferd med å vaske nett.

Og han gikk ombord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham om å legge ut litt fra land. Så satte han seg ned og underviste folket fra båten.

Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut i dypet og slipp ned nett for fangst.

Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har arbeidet hele natten og ikke fått noe; men på ditt ord vil jeg slippe ned nettet.

Og da de hadde gjort dette, fanget de en stor mengde fisk; og nettet revnet.

Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

Da Simon Peter så dette, falt han ned på Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.

For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.

Og også Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, som var partnere med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke; fra nå av skal du fange mennesker.

Og da de hadde brakt båtene til land, forlot de alt og fulgte ham.

Og det skjedde at mens han var i en bestemt by, se, en mann full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba ham og sa: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.

Og han rakte ut hånden og grep ham og sa: Jeg vil; bli ren. Og straks forlot spedalskheten ham.

Og han befalte ham å si det til ingen, men gå og vis deg for presten og bring offrets skyld som Moses har pålagt, til et vitnesbyrd for dem.

Men så mye mer spredte ryktet om ham seg, og store mengder kom sammen for å høre og bli helbredet av ham for sine sykdommer.

Men han tilbaketok seg i ødemarken og ba.

Og det skjedde en viss dag, mens han underviste, satt fariseerne og lovlærerne der, som var kommet fra alle byer i Galilea, Judea og Jerusalem; og Herrens kraft var til stede for å helbrede dem.

Og se, menn bar inn en bæreseng for en mann som var lam; og de søkte måter å få ham inn og legge ham foran ham.

Og da de ikke kunne finne en måte å bringe ham inn på grunn av mengden, gikk de opp på taket og senket ham gjennom taksteinene med sin seng midtfor Jesus.

Og da han så deres tro, sa han til ham: Menneske, dine synder er tilgitt deg.

Og skriftlærde og fariseerne begynte å resonnere og si: Hvem er denne som taler blasfemier? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?

Men da Jesus så deres tanker, svarte han og sa til dem: Hva er det dere resonerer om i hjertene deres?

Hva er lettest, å si: Dine synder er tilgitt deg; eller å si: Reis deg og gå?

Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, (sa han til den lamme,) jeg sier til deg: Reis deg, ta opp sengen din og gå hjem.

Og straks reiste han seg foran dem, tok opp det han lå på og gikk hjemmens, og priste Gud.

Og alle ble grepet av undring, og de priset Gud, og fylte med frykt og sa: Vi har sett merkelige ting i dag.

Og etter disse tingene gikk han ut og så en toller, ved navn Levi, sittende ved tollpontonet; og han sa til ham: Følg meg.

Og han forlot alt, reiste seg og fulgte ham.

Og Levi laget et stort festmåltid for ham i sitt hus; og det var en stor mengde tollere og andre som satt sammen med dem.

Men deres skriftlærde og fariseere mumlet mot hans disipler og sa: Hvorfor spiser og drikker dere med tollere og syndere?

Og Jesus svarte og sa til dem: De som er friske, trenger ikke lege; men de som har det vondt.

Jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige, men syndere til omvendelse.

Og de sa til ham: Hvorfor faster disiplene til Johannes ofte og ber, og likeså fariseernes disipler; men dine spiser og drikker?

Og han sa til dem: Kan dere få brudgommens sønner til å faste mens brudgommen er med dem?

Men dager vil komme, når brudgommen skal bli tatt bort fra dem; da skal de faste i de dagene.

Og han talte også en lignelse til dem: Ingen setter et stykke av en ny kledning på en gammel; ellers vil det nye rive, og stykket fra det nye vil ikke passe til det gamle.

Og ingen lager ny vin i gamle vinskinter; ellers vil den nye vinen sprenge vinskinterne, og den vil bli sølt, og vinskintene vil gå til grunne.

Men ny vin må settes i nye vinskinter; og begge bevares.

Ingen, etter å ha drukket gammel vin, ønsker straks ny; for han sier: Den gamle er bedre.