Og det skjedde på den andre sabbaten etter den første, at han gikk gjennom kornmarkene; og disiplene hans plukket aks, og spiste, idet de gned dem mellom hendene.

Og noen av fariseerne sa til dem: Hvorfor gjør dere det som ikke er lovlig å gjøre på sabbatsdager?

Og Jesus svarte dem: Har dere ikke lest det som David gjorde, da han selv var sulten, og de som var med ham?

Hvordan han gikk inn i Guds hus, og tok og spiste skuebrødene, og gav også til dem som var med ham; som ikke er lovlig å spise uten av prestene alene?

Og han sa til dem: At Menneskesønnen er herre over sabbaten.

Og det skjedde også på en annen sabbat, at han kom inn i synagogen og undervisete; og der var en mann hvis høyre hånd var fordervet.

Og skrifterene og fariseerne overvåket ham, om han ville helbrede på sabbaten; for at de kunne finne en anklage mot ham.

Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den fordervede hånden: Stå opp, og kom fram i midten. Og han reiste seg og kom fram.

Så sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere om én ting; Er det lovlig på sabbater å gjøre godt, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ødelegge det?

Og han så seg omkring på dem alle, og sa til mannen: Strek ut hånden din. Og han gjorde det; og hånden hans ble helt som den andre.

Og de ble fylt med vanvidd, og talte med hverandre om hva de kunne gjøre mot Jesus.

Og det skjedde i de dagene, at han gikk ut på et fjell for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud.

Og da det ble dag, kalte han til seg sine disipler; og av dem valgte han tolv, som han også kalte apostler;

Simon, (som han også kalte Peter,) og Andreas, hans bror, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomaios,

Matteus og Thomas, Jakob, sønn av Alfaeus, og Simon kalt seloten,

Og Judas, bror til Jakob, og Judas Iskariot, som også var forræder.

Og han kom ned med dem, og stod på en slette med disiplene sine, og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem, og fra kysten av Tyros og Sidon, som kom for å høre ham, og bli helbredet fra sine sykdommer;

Og de som var plaget av urene ånder; og de ble helbredet.

Og hele mengden søkte å røre ved ham; for det gikk ut kraft fra ham, og han helbredet dem alle.

Og han løftet blikket mot sine disipler og sa: Salige er dere fattige, for deres er Guds rike.

Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mette. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når mennesker hater dere, og når de skiller dere fra sin samling, og skjender dere, og kaster ut navnet deres som ondt, for Menneskesønnens skyld.

Gled dere i den dagen, og hopp for glede; for se, lønnen deres er stor i himmelen; for på samme måte gjorde deres fedre mot profetene.

Men ve dere som er rike! for dere har fått deres trøst.

Ve dere som er mette! for dere skal sulte. Ve dere som ler nå! for dere skal sørge og gråte.

Ve dere, når alle mennesker taler vel om dere! for slik gjorde deres fedre mot de falske profetene.

Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Og til ham som slår deg på den ene kinnet, tilby også det andre; og til ham som tar klærne dine, forby ikke å ta kappen også.

Gi til enhver som ber deg; og til ham som tar bort dine ting, krev dem ikke tilbake.

Og som dere ville at mennesker skal gjøre mot dere, slik skal også dere gjøre mot dem.

For hvis dere elsker dem som elsker dere, hva godt har dere? for syndere elsker også dem som elsker dem.

Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva godt har dere? for syndere gjør det samme.

Og hvis dere låner til dem som dere håper å få tilbake, hva godt har dere? for syndere låner til syndere, for å få tilbake så mye.

Men elsk deres fiender, og gjør godt, og lån uten å håpe noe igjen; og deres lønn skal bli stor, og dere skal være barn av den Høyeste; for han er god mot de utakknemlige og de onde.

Vær derfor barmhjertige, som deres Far også er barmhjertige.

Døm ikke, og dere skal ikke bli dømt; fordøm ikke, og dere skal ikke bli fordømt; tilgi, og dere skal bli tilgitt;

Gi, og det skal bli gitt dere; et godt mål, presset ned, og ristet sammen, og som renner over, skal folk gi inn i deres fang. For med samme mål som dere bruker, skal det bli målt tilbake til dere.

Og han talte en lignelse til dem: Kan den blinde lede den blinde? Vil ikke begge falle i grøften?

Lærjungen er ikke over sin mester; men enhver som er helt utrustet, skal være som sin mester.

Og hvorfor ser du på flisen som er i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken som er i ditt eget øye?

Eller hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta ut flisen som er i ditt øye, når du selv ikke ser bjelken som er i ditt eget øye? Du hykler, kast først ut bjelken fra ditt eget øye, og så skal du se klart nok til å ta ut flisen som er i din brors øye.

For et godt tre bærer ikke rått frukt; heller ikke bærer et rått tre godt frukt.

For hvert tre kjenner man på sin egen frukt. For av torner samler man ikke fiken, heller ikke plukker de druer fra en tornbusk.

En god mann fra den gode skatten i sitt hjerte frembringer det gode; og en ond mann fra den onde skatten i sitt hjerte frembringer det onde; for av overfloden av hjertet taler hans munn.

Og hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke de tingene jeg sier?

Hvem som helst kommer til meg, og hører mine ord, og gjør dem, vil jeg vise dere hvem han ligner:

Han er lik en mann som bygde et hus, og gravde dypt, og la grunnvollen på en stein; og da flommen kom, slo både bekken hard mot det huset, og kunne ikke riste det; for det var bygget på en stein.

Men han som hører, og ikke gjør, er lik en mann som uten grunnlag bygde et hus på jorden; mot hvilket bekken slo hardt, og straks falt; og ruinene av det huset var store.