Da han hadde fullført alle sine ord i folket, gikk han inn i Kapernaum.

Og en viss centurion hadde en kjære servant som var syk og lå for døden.

Og da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede sin servant.

Og da de kom til Jesus, ba de ham ivrig og sa: "Han er verdig til at du skal gjøre dette for ham."

For han elsker vårt folk, og han har bygget oss en synagoge.

Så Jesus gikk med dem. Og da han nå ikke var langt fra huset, sendte centurionen venner til ham, og sa til ham: "Herre, bry deg ikke; for jeg er ikke verdig til at du skal gå inn under mitt tak."

Derfor anser jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg; men si bare et ord, så skal servantene mine bli friske.

For jeg er også en mann under autoritet, med soldater under meg. Jeg sier til en: "Gå," og han går; og til en annen: "Kom," og han kommer; og til min servant: "Gjør dette," og han gjør det.

Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham, og vendte seg mot folket som fulgte ham, og sa: "Jeg sier dere, jeg har ikke funnet så stor tro, ikke engang i Israel."

Og de som var sendt, kom tilbake til huset og fant servantene friske som hadde vært syke.

Det skjedde deretter at han dro inn i en by som heter Nain; og mange av disiplene hans gikk med ham, og en stor folkemengde.

Da han nærmet seg byens port, se, en død mann ble båret ut, den eneste sønnen til sin mor, og hun var en enke; og mange av byen var med henne.

Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."

Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"

Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.

Og frykt kom over alle, og de priste Gud, og sa: "En stor profet er reist opp blant oss; og Gud har besøkt sitt folk."

Og dette ryktet om ham spredte seg over hele Judea og hele distriktet rundt omkring.

Og disiplene til Johannes fortalte ham om alt dette.

Og Johannes, som kalte til seg to av sine disipler, sendte dem til Jesus og sa: "Er du han som skal komme, eller skal vi vente på en annen?"

Da mennene kom til ham, sa de: "Johannes døperen har sendt oss til deg og sagt: Er du han som skal komme, eller skal vi vente på en annen?"

Og i samme øyeblikk helbredet han mange av deres sykdommer og plager og onde ånder; og til mange blinde gav han synet tilbake.

Så svarte Jesus dem og sa: "Gå tilbake og fortell Johannes hva dere har sett og hørt; at blinde ser, lame går, spedalske blir renset, døve hører, døde blir reist opp, og evangeliet blir forkynt for de fattige."

Og salig er den som ikke blir støtt på grunn av meg.

Og da Johannes' sendebud var dratt bort, begynte han å tale til folket om Johannes: "Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? En sivplante som svaier i vinden?"

Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som er praktfullt påkledd og lever utsvevende, er i kongens palasser.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, og langt mer enn en profet.

Dette er han av hvem det er skrevet: "Se, jeg sender min budbærer foran ditt ansikt, som skal forberede din vei for deg."

For jeg sier dere, blant de som er født av kvinner, er det ikke en større profet enn Johannes døperen; men den som er minst i Guds rike, er større enn han.

Og hele folket som hørte ham, og tollerne, rettferdiggjorde Gud, idet de ble døpt med dåpen til Johannes.

Men fariseerne og de lovlærde forkastet Guds råd mot seg selv, idet de ikke ble døpt av ham.

Og Herren sa: "Til hva skal jeg da sammenligne mennene i denne generasjonen? Og hva er de like?"

De er lik barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: "Vi spilte for dere, men dere danset ikke; vi gråtet for dere, men dere gråtet ikke."

For Johannes døperen kom verken spisende brød eller drikkende vin; og dere sier: "Han har en ond ånd."

Menneskesønnen er kommet og spiser og drikker; og dere sier: "Se, en fråtser og en vinkyndig, en venn av tollere og syndere!"

Men visdommen blir rettferdiggjort av alle sine barn.

Og en av fariseerne ba ham om å spise sammen med ham. Og han gikk inn i fariseens hus og satte seg til bords.

Og, se, en kvinne i byen, som var en synder, da hun fikk vite at Jesus var til bords i fariseens hus, kom med en alabastkrukke med salve.

Og hun stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårene sine, og tørket dem med håret på hodet sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, sa han innenfor seg selv: "Denne mannen, hvis han var en profet, ville han visst hvem og hvilken slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder."

Og Jesus svarte og sa til ham: "Simon, jeg har noe å si deg." Og han sa: "Mester, si det."

Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.

Og da de ikke hadde noe å betale med, tilgav han dem begge. Fortell meg derfor, hvilken av dem vil elske ham mest?"

Simon svarte og sa: "Jeg mener han som han tilgav mest." Og han sa til ham: "Du har dømt riktig."

Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: "Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du gav meg ikke vann til mine føtter; men hun har vasken mine føtter med tårer og tørket dem med håret på hodet sitt.

Du gav meg ikke noe kyss; men denne kvinnen har ikke opphørt å kysse mine føtter siden jeg kom inn.

Du salvet ikke mitt hode med olje; men denne kvinnen har salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg til deg: Hennes mange synder er tilgitt; for hun elsket mye; men den som får lite tilgitt, elsker lite."

Og han sa til henne: "Dine synder er tilgitt."

Og de som satt til bords med ham, begynte å si innenfor seg selv: "Hvem er denne som også tilgir synder?"

Og han sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg; gå i fred."