Og det skjedde etterpå at han gikk rundt i hver by og landsby, og forkynte og viste glad budskap om Guds rike; og de tolv var med ham.

Og visse kvinner som hadde vært helbredet fra onde ånder og sykdommer, Maria som ble kalt Madgalene, fra hvilken syv demoner var utgått,

og Joanna, kona til Chuza, Herodes' forvalter, og Susanna, og mange andre som tjente ham av sine eiendeler.

Og da det var samlet mye folk, og de var kommet til ham fra hver by, talte han med en lignelse:

En såmann gikk ut for å så sin såkorn; og mens han sådde, falt noe ved veikanten; og det ble trampet ned, og fuglene på himmelen tok det.

Og noe falt på stein; og så snart det sprang opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.

Og noe falt blant torner; og tornene vokste opp med det og kvelte det.

Og annet falt på god jord, og sprang opp og bar frukt hundrefold. Og etter at han hadde sagt dette, ropte han, Den som har ører til å høre, la ham høre.

Og disiplene spurte ham og sa, Hva kan denne lignelsen være?

Og han sa, Til dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier; men til andre i lignelser; for at de ser, men ikke skal se, og hører, men ikke skal forstå.

Nå er lignelsen denne: Såkornet er Guds ord.

De ved veikanten er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerter, for at de ikke skal tro og bli frelst.

De på steinen er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; og disse har ingen rot, de tror for en tid, men i fristelsens tid faller de bort.

Og det som falt blant tornene er de som hører, men som, mens de går ut, kveles av bekymringer og rikdom og livets njutninger, og bærer ingen frukt til modenhet.

Men det som falt på god jord, det er de som i et ærlig og godt hjerte, etter å ha hørt ordet, holder det, og bærer frukt med tålmod.

Ingen som har tent et lys, dekker det med en beholder, eller setter det under sengen; men han setter det på en lysestake, så de som kommer inn kan se lyset.

For ingenting er hemmelig, som ikke skal bli åpenbart; og ingenting skjult, som ikke skal bli kjent og komme frem.

Ta derfor vare på hvordan dere hører; for den som har, vil få mer; og den som ikke har, selv det han synes han har, vil bli tatt fra ham.

Så kom hans mor og hans brødre til ham, og de kunne ikke komme til ham for folkemyndigheten.

Og det ble fortalt ham av noen som sa, Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.

Og han svarte og sa til dem, Min mor og mine brødre er de som hører Guds ord og gjør det.

Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.

Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.

Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.

Og da han steg ut på land, møtte ham en mann fra byen som hadde vært demonbesatt i lang tid, og som ikke hadde klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.

Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.

For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.

Og Jesus spurte ham og sa, Hva er ditt navn? Og han svarte, Legion; for mange demoner hadde gått inn i ham.

Og de bad ham at han ikke ville befale dem å gå ut i avgrunnen.

Og det var der en stor svineflokk som beitet på fjellet; og de ba ham om å la dem gå inn i svinene. Og han tillot dem.

Så gikk demonene ut av mannen og gikk inn i svinene: og flokken stormet ned et bratt sted i sjøen, og druknet.

Da de som passet på dem så hva som skjedde, flyktet de og gikk og fortalte det i byen og i landet.

Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og kom til Jesus, og fant mannen, som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.

De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.

Så ba hele folket i Gadarenes land ham om å dra bort fra dem; for de var grepet av stor frykt: og han gikk om bord i skipet og reiste tilbake.

Nå ba mannen, som var besatt av demoner, ham om å få være med ham: men Jesus sendte ham bort og sa,

Gå tilbake til ditt hus, og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg. Og han gikk sin vei og fortalte i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.

Og det skjedde at da Jesus kom tilbake, ble folket glad for å ta imot ham; for de ventet alle på ham.

Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var en leder i synagogen: og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme inn i huset sitt.

For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.

Og en kvinne som hadde blodtrykksproblemer i tolv år, som hadde brukt all sin livsinntekt på leger, men ikke kunne bli helbredet av noen,

kom bak ham og berørte kanten av kappen hans; og straks stoppet blødningen hennes.

Og Jesus sa, Hvem berørte meg? Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham, Mester, folkemengden presser deg og knuffer deg, og du sier, Hvem berørte meg?

Og Jesus sa, Noen har berørt meg; for jeg har kjent at kraft har uttrettet seg fra meg.

Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.

Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.

Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.

Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.

Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.

Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.

Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.

Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.

Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.

Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.