Så kalte han sine tolv disipler sammen og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.

Og han sendte dem for å forkynne Guds rike og for å helbrede de syke.

Og han sa til dem: Ta intet med dere på reisen, verken staver, eller vesker, eller brød, eller penge; ei heller måtte hver av dere ha mer enn en kappe.

Og inn i hvilken hus dere går, der blir og derfra drar dere.

Og hvem som ikke vil ta imot dere, når dere går ut av den byen, skal dere riste støvet av deres føtter som et vitnesbyrd mot dem.

Og de dro av sted og gikk gjennom byene og forkynte evangeliet og helbredet overalt.

Nå hadde Herodes, tetrarken, hørt om alt det som skjedde, og han var forvirret, fordi noen sa at Johannes var oppstått fra de døde;

Og noen sa at Elias hadde vist seg; og andre sa at en av de gamle profeter var oppstått igjen.

Og Herodes sa: Johannes har jeg halshugget, men hvem er denne mannen som jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se ham.

Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort. Og han tok dem med seg og gikk bort i en avsides sted som hørte til byen Bethsaida.

Og folket, da de fikk vite det, fulgte ham. Og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte helbredelse.

Og da dagen begynte å svinne, kom de tolv og sa til ham: Send folket bort, så de kan gå til landsbyene og bygdene omkring og finne husly og skaffe seg mat; for vi er her i en øde plass.

Men han sa til dem: Gi dere dem å spise. Og de sa: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe mat til hele dette folk.

For det var omtrent fem tusen menn. Og han sa til sine disipler: La dem sitte ned i grupper av femti.

Og de gjorde så og fikk dem alle til å sitte.

Så tok han de fem brødene og de to fiskene, og så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt dem og ga dem til disiplene for å sette foran folket.

Og de spiste alle og ble mettet, og det ble samlet opp tolv kurver med rester av de stykker som ble til overs.

Og det skjedde, mens han var alene og ba, var disiplene med ham, og han spurte dem og sa: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte: Johannes døperen; men noen sier: Elias; og andre sier at en av de gamle profetene er oppstått.

Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.

Og han påla dem strengt å fortelle ingen dette.

Og han sa: Menneskesønnen må lide mange ting og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og bli drept og oppstå den tredje dagen.

Og han sa til dem alle: Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sitt kors hver dag og følge meg.

For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal bevare det.

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper seg selv eller blir kastet bort?

For hvem som helst blir skamfull over meg og mine ord, over ham skal Menneskesønnen bli skamfull, når han kommer i sin ære, og i sin Fars, og i de hellige englers.

Men jeg sier dere sannferdig: Det er noen her som ikke skal smake døden før de ser Guds rike.

Og det skjedde om åtte dager etter disse ord, at han tok Peter, Johannes og Jakob med seg og gikk opp i et fjell for å be.

Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.

Og se, to menn snakket med ham, som var Moses og Elias.

De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto sammen med ham.

Og det skjedde, da de skilte seg fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss lage tre hytter, en til deg, og en til Moses, og en til Elias; ikke vite hva han sa.

Mens han talte, kom en sky og overskygget dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.

Og det kom en stemme ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.

Og da stemmen var borte, ble Jesus funnet alene. Og de holdt det hemmelig og fortalte ingen i de dager noen av de tingene de hadde sett.

Og det skjedde, den neste dagen, at da de var kommet ned fra fjellet, møtte mye folk ham.

Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.

Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.

Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut, men de kunne ikke.

Og Jesus svarte og sa: O du troløse og råtne generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere, og utholde dere? Bring din sønn hit.

Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.

Og de var alle forundret over Guds store makt. Men mens alle undret seg over alt det som Jesus gjorde, sa han til sine disipler,

La disse ordene synke inn i deres ører: For Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.

Men de forsto ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke forsto det; og de fryktet for å spørre ham om dette ord.

Så oppstod det en diskusjon blant dem, hvem som skulle være den største.

Og Jesus, som forsto deras hjerters tanker, tok et barn og satte det ved siden av seg.

Og han sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg; for den som er minst blant dere alle, han er stor.

Og Johannes svarte og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn; og vi forbød ham, fordi han ikke følger med oss.

Og Jesus sa til ham: Forbud ham ikke; for den som ikke er imot oss, er med oss.

Og det skjedde, da tiden kom at han skulle bli tatt opp, satte han ansiktet fast for å gå til Jerusalem,

Og han sendte budbringere foran seg; og de gikk og kom inn i en by i Samaritanene for å gjøre i stand for ham.

Og de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var som om han ville gå til Jerusalem.

Og da disiplene hans, Jakob og Johannes, så dette, sa de: Herre, vil du at vi skal påkalle ild fra himmelen som for å kjempe med dem, slik Elias gjorde?

Men han snudde seg, og irettesatte dem og sa: Dere vet ikke hvilken ånd dere er av.

For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskers liv, men for å frelse dem. Og de gikk til en annen landsby.

Og det skjedde, mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor enn du går.

Og Jesus sa til ham: Rever har huler, og fugler under himmelen har reir; men Menneskesønnen har ikke hvor han kan hvile sitt hode.

Og han sa til en annen: Følg meg. Men han sa: Herre, tillat meg først å gå og begrave min far.

Jesus sa til ham: La de døde begrave de døde; men gå du og forkynn Guds rike.

Og en annen sa: Herre, jeg vil følge deg; men la meg først gå og si farvel til dem som er hjemme i huset mitt.

Og Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser tilbake, er skikket for Guds rike.