Og da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler,

og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere; og så snart dere kommer inn dit, vil dere finne en fole bundet, som ingen har sittet på; løs ham og før ham hit.

Og hvis noen spør dere, Hvorfor gjør dere dette? skal dere si at Herren har behov for ham; og straks vil han sende ham hit.

Og de gikk sin vei og fant folen bundet ved døren utenfor, på et sted hvor to veier møttes; og de løsnet ham.

Og noen av dem som sto der, sa til dem: Hva gjør dere, som løsner folen?

Og de sa til dem akkurat som Jesus hadde befalt; og de slapp dem.

Og de bragte folen til Jesus, og la sine klær på ham; og han satte seg oppå ham.

Og mange strødde sine klær på veien; og andre kappet av greiner fra trærne og strødde dem på veien.

Og de som gikk foran, og de som fulgte, ropte og sa: Hosanna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn.

Velsignet er kongeriket til vår far David, som kommer i Herrens navn; Hosanna i det høyeste.

Og Jesus gikk inn i Jerusalem, og inn i templet; og da han hadde sett seg rundt på alle ting, og nå var det kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.

Og dagen etter, da de kom ut fra Betania, ble han sulten.

Og da han så et fikentre langt borte som hadde blader, kom han, om han kunne finne noe der; men da han kom til det, fant han ingenting annet enn blader; for tiden for fikener var ikke kommet.

Og Jesus svarte og sa til det: Ingen menneske skal noensinne spise frukt fra deg mer. Og hans disipler hørte det.

Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i templet, og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte i templet, og overvendte bordene til pengevekslerne, og stolene til dem som solgte duer.

Og han tillot ikke at noen skulle bære noe kar gjennom templet.

Og han underviste og sa til dem: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag; men dere har gjort det til en røverhule.

Og skriftlærde og de øverste prestene hørte dette, og søkte hvordan de kunne ødelegge ham; for de fryktet ham, fordi hele folket var forundret over hans lære.

Og da kvelden kom, gikk han ut av byen.

Og om morgenen, da de gikk forbi, så de fikentreet som hadde visnet bort fra roten.

Og Peter husket, og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet bort.

Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.

For sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Bli borte og kast deg i havet; og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje; han skal få hva helst han sier.

Derfor sier jeg til dere: Hva dere enn ber om, når dere ber, tro at dere får det, så skal det bli dere.

Og når dere står og ber, tilgi, hvis dere har noe mot noen; så skal også deres Far som er i himmelen, tilgi dere deres overtredelser.

Men hvis dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far som er i himmelen tilgi dere deres overtredelser.

Og de kom tilbake til Jerusalem; og mens han gikk i templet, kom de øverste prestene, skriftlærde og eldste til ham.

Og de sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre disse tingene?

Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål; svar meg, så vil jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

Dåpen til Johannes, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg.

Og de resonnerte med seg selv, og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham ikke?

Men hvis vi sier: Fra mennesker; fryktet de folket: for alle mente at Johannes var en sann profet.

Og de svarte og sa til Jesus: Vi vet ikke. Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg sier heller ikke til dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.