Verse 1
Etter to dager var festen for påsken og usyret brød, og de høye prestene og skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta ham med list og få ham drept.
Verse 2
Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.
Verse 3
Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og satt til bords, kom det en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart nardusolje, og hun brøt krukken og helte oljen på hodet hans.
Verse 4
Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?
Verse 5
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
Verse 6
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
Verse 7
For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.
Verse 8
Hun har gjort det hun kunne; hun har kommet i forveien for å salve min kropp til begravelse.
Verse 9
Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir preket i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.
Verse 10
Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til de høye prestene for å foråde ham til dem.
Verse 11
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
Verse 12
Og den første dagen i usyret brød, når de slaktet påskelammet, sa disiplene til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede at du kan spise påskelammet?
Verse 13
Og han sendte to av disiplene sine og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil en mann møte dere som bærer en krukke med vann; følg ham.
Verse 14
Og hvor som helst han går inn, si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal spise påskelammet sammen med disiplene mine?
Verse 15
Og han vil vise dere et stort, møblert overrom: der skal dere forberede det for oss.
Verse 16
Og disiplene hans gikk ut og kom inn i byen og fant det slik som han hadde sagt til dem, og de forberedte påskelammet.
Verse 17
Og om kvelden kom han med de tolv.
Verse 18
Og mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser sammen med meg, skal foråde meg.
Verse 19
Og de begynte å bli bedrøvede og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?
Verse 20
Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.
Verse 21
Menneskesønnen går visst, som det er skrevet om ham, men ve den mannen som menneskesønnen blir forådt av! Det ville vært bedre for den mannen om han aldri var blitt født.
Verse 22
Og mens de spiste, tok Jesus brød, og velsignet det, brøt det og ga dem og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.
Verse 23
Og han tok begeret, og etter å ha takket, ga han det til dem; og de drakk alle av det.
Verse 24
Og han sa til dem: Dette er mitt blod av den nye pakt, som blir utkøst for mange.
Verse 25
Sannelig, jeg sier dere, jeg vil ikke drikke mer av vinens frukt, før den dagen jeg drikker det nytt i Guds rike.
Verse 26
Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
Verse 27
Og Jesus sa til dem: Alle dere skal bli forskrekket over meg i natt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene skal bli spredt.
Verse 28
Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.
Verse 29
Men Peter sa til ham: Om alle blir forskrekket, vil jeg ikke bli det.
Verse 30
Og Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg, i kveld, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
Verse 31
Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
Verse 32
Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
Verse 33
Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.
Verse 34
Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
Verse 35
Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
Verse 36
Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
Verse 37
Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
Verse 38
Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
Verse 39
Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
Verse 40
Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Verse 41
Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.
Verse 42
Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
Verse 43
Og straks, mens han talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra de høye prestene og de skriftlærde og de eldste.
Verse 44
Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort trygt.
Verse 45
Og straks han kom, gikk han rett frem til ham og sa: Rabbi, Rabbi; og han kysset ham.
Verse 46
Og de la hendene på ham og tok ham.
Verse 47
Og en av dem som sto ved, dro sitt sverd og slo en tjener av den høye presten og hogde av hans øre.
Verse 48
Og Jesus svarte og sa til dem: Er dere kommet ut som mot en tyv, med sverd og stokker for å ta meg?
Verse 49
Jeg var hver dag med dere i templet og underviste, og dere tok meg ikke; men skriftene må oppfylles.
Verse 50
Og de forlot ham alle og flyktet.
Verse 51
Og en ung mann fulgte ham, iført et linlaken over sin nakne kropp; og de unge mennene grep tak i ham.
Verse 52
Og han lot linlakenen ligge og fløy fra dem naken.
Verse 53
Og de førte Jesus bort til den høye presten; og med ham var alle de høye prestene og de eldste og de skriftlærde samlet.
Verse 54
Og Peter fulgte ham på avstand, helt inn i gårdsplassen til den høye presten, og han satte seg sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.
Verse 55
Og de høye prestene og hele rådet søkte etter vitne mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ingen.
Verse 56
For mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.
Verse 57
Og noen sto opp og vitnet falskt mot ham og sa:
Verse 58
Vi har hørt ham si: Jeg vil rive ned dette tempelet som er bygget med hender, og innen tre dager vil jeg bygge et annet uten hender.
Verse 59
Men selv så stemte ikke deres vitnesbyrd overens.
Verse 60
Og den høye presten stod opp i midten og spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er dette de vitner mot deg?
Verse 61
Men han tidde og svarte ikke noe. Igjen spurte den høye presten ham og sa til ham: Er du Kristus, Guds Sønn?
Verse 62
Og Jesus sa: Jeg er det; og dere skal se menneskesønnen sitte ved Guds høyre hånd og komme med himmelens skyer.
Verse 63
Da rev den høye presten sine klær og sa: Hva trenger vi flere vitner?
Verse 64
Dere har hørt blasfemien; hva mener dere? Og de dømte ham alle til døden.
Verse 65
Og noen begynte å spytte på ham og dekke ansiktet hans, og slå ham, og si til ham: Profeter! Og tjenerne slo ham med håndflatene.
Verse 66
Og mens Peter var nedenfor i gården, kom en av tjenestepikene til den høye presten.
Verse 67
Og da hun så Peter som varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var med Jesus fra Nasaret.
Verse 68
Men han nektet og sa: Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
Verse 69
Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
Verse 70
Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
Verse 71
Men han begynte å forbande seg og svare svært: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.
Verse 72
Og den andre gangen gol hanen. Og Peter kom i hu nåden som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og da han tenkte på det, gråt han.