Og han begynte igjen å undervise ved havkanten, og det samlet seg en stor mengde til ham, slik at han steg om bord i en båt og satte seg på havet; og hele mengden var på land ved havet.

Og han underviste dem mange ting i lignelser, og sa til dem i sin lære,

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

Og det skjedde mens han sådde, at noe falt langs veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.

Og noe falt på berggrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde dybde av jord.

Men da solen steg opp, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ingen frukt.

Og noe falt på god jord, og det bar frukt som spiret og vokste; og det ga avling, noen tretti, noen seksti, noen hundre.

Og han sa til dem, Den som har ører til å høre, han hør.

Og da han var alene, spurte de som var rundt ham sammen med de tolv om lignelsen.

Og han sa til dem, Til dere er det gitt å forstå mysteriet om Guds rike; men for dem utenfor blir alt dette sagt i lignelser.

For at de ser, men ikke ser; og hører, men ikke forstår; for at de kanskje skal omvende seg, og deres synder bli forlatte.

Og han sa til dem, Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?

Såmannen sår ordet.

Og disse er de som er ved veikanten, der ordet blir sådd; men når de har hørt, kommer Satan med det samme og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.

Og disse er de som er sown på berggrunn; de som, når de har hørt ordet, straks tar det imot med glede.

Og de har ikke rot i seg selv, men er kortvarige; deretter, når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, blir de straks støtt.

Og disse er de som er sown blant torner; de som hører ordet,

Og verdens bekymringer, rikdommens svik, og lystene til andre ting som trer inn, kveler ordet, og det blir ufruktbart.

Og disse er de som er sown på god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, noen trettifold, noen seksti, og noen hundre.

Og han sa til dem, Kommer lyset for å settes under en krukke, eller under en seng? Skal det ikke settes på en hylle?

For det finnes ikke noe skjult som ikke skal bli åpenbart; og det er ikke gjort noe hemmelig som ikke skal bli kjent.

Hvis noen har ører til å høre, la ham høre.

Og han sa til dem, Ta vare på hva dere hører! Med det mål dere måler, skal det måles til dere; og til dere som hører, skal mer bli gitt.

For den som har, til ham skal det bli gitt; men den som ikke har, skal til og med det han har bli tatt fra ham.

Og han sa, Slik er Guds rike, som om en mann skulle så frøet i jorden.

Og han skal sove og stå opp natt og dag, og frøet skal spire og vokse; han vet ikke hvordan.

For jorden gir av seg selv frukt; først et strå, så et aks, deretter full korn i aks.

Men når frukten er klar, sender han straks sigden, fordi høsten er kommet.

Og han sa, Med hva skal vi sammenlikne Guds rike? Eller med hvilken lignelse skal vi sammenligne det?

Det er som et sennepsfrø, som, når det sås i jorden, er mindre enn noen av frøene som er i jorden.

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle grønnsakene, og skyter ut store grener, slik at fuglene i luften kan bygge rede i skyggen av det.

Og med mange slike lignelser talte han ordet til dem, slik de var i stand til å høre det.

Men uten en lignelse talte han ikke til dem; men når han var alene, forklarte han alles ting for disiplene.

Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.

Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.

Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.

Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?

Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?