Og de kom over til den andre siden av havet, inn i landet Gadarenene.

Og da han gikk ut av skipet, møtte straks en mann fra gravene ham, som hadde en uren ånd.

Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.

For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.

Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og blant gravene og skrek, og skadet seg selv med steiner.

Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.

Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.

For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.

Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.

Og han ba ham sterkt om at han ikke måtte sende dem ut av landet.

Nær fjellene var det en stor hjord med svin som beitet.

Og alle de onde åndene ba ham og sa: Send oss inn i svinene, så vi kan gå inn i dem.

Og straks ga Jesus dem tillatelse. Og de urene åndene dro ut og gikk inn i svinene; og hjorden stormet voldsomt ned et bratt sted ned i havet, (de var omkring to tusen,) og ble kvalt i havet.

Og de som passet svinene, flyktet og fortalte det i byen og i bygdene. Og de kom ut for å se hva som hadde skjedd.

Og de kom til Jesus, og så ham som var besatt av en ond ånd, som hadde legionen, sittende, kledd og i riktig sinn; og de ble redde.

Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det skjedde med ham som var besatt av djevelen, og om svinene.

Og de begynte å be ham om å dra bort fra grensene deres.

Og da han gikk ombord i skipet, ba den som hadde vært besatt av djevelen ham om å få være med ham.

Men Jesus tillot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medynk med deg.

Og han dro bort og begynte å forkynne i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham; og alle mennesker undret seg.

Og da Jesus igjen hadde krysset over havet med skip, samlet det seg mye folk omkring ham, og han var nær havet.

Og se, det kom en av synagogelederne, ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for føttene hans.

Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.

Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.

Og en viss kvinne, som hadde hatt blødninger i tolv år,

og hadde lidd mye av mange leger, og utspent alt hun hadde, og hadde ikke fått noe bedre, men hadde fått det verre,

da hun hørte om Jesus, kom hun inn i folkemengden bakfra og rørte ved klærne hans.

For hun sa: Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet.

Og straks ble kilden til blødningen hennes tørket opp; og hun kjente i kroppen sin at hun var helbredet fra sin plage.

Og Jesus, straks kjent i seg selv at kraften hadde gått ut fra ham, snudde seg i folkemengden og sa: Hvem rørte ved klærne mine?

Og hans disipler sa til ham: Du ser folkemengden trykke på deg, og sier: Hvem rørte meg?

Og han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.

Men kvinnen, redd og skjelvende, og vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.

Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?

Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.

Og han tillot ingen å følge ham, unntatt Peter, Jakob og Johannes, broren til Jakob.

Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.

Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.

Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.

Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.

Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.

Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.