På den tiden, da mengden var meget stor og ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene til seg og sa til dem,

Jeg har medlidenhet med mengden, fordi de nå har vært hos meg i tre dager og har ingenting å spise.

Og hvis jeg sender dem bort faste til sine egne hus, vil de svinne hen på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.

Og disiplene svarte ham: Hvor kan en mann her i ørkenen skaffe brød til å mette disse menneskene?

Og han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju.

Og han befalte folket å sette seg ned på jorden. Han tok de sju brødene, takket, brøt dem og gav til disiplene sine for å sette frem for dem, og de satte det frem for folket.

Og de hadde noen få småfisker, og han velsignet dem og befalte at også de skulle settes frem for dem.

Så de spiste og ble mette, og de tok opp de rester som var igjen, syv kurver.

Og de som hadde spist, var omtrent fire tusen, og han sendte dem bort.

Og straks gikk han ombord i en båt med disiplene sine og kom til delene av Dalmanutha.

Da kom fariseerne ut og begynte å spørre ham, og de ba om ham et tegn fra himmelen, for å friste ham.

Og han sukket dypt i sin ånd og sa: Hvorfor søker denne generasjonen tegn? Sannelig, jeg sier dere, det skal ikke bli gitt noe tegn til denne generasjonen.

Og han forlot dem og gikk igjen ombord i båten og dro til den andre siden.

Nå hadde disiplene glemt å ta med brød, og de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.

Og han befalte dem, og sa: Se opp, vær på vakt mot fariseernes surdeig og Herodes surdeig.

Og de resonerer med hverandre og sier: Det er fordi vi ikke har brød.

Og da Jesus visste dette, sa han til dem: Hvorfor resonnerer dere fordi dere ikke har brød? Forstår dere ikke ennå, og ikke forstår? Har dere hjertet deres ennå forherdet?

Har dere øyne, ser dere ikke? Og har dere ører, hører dere ikke? Og husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene blant fem tusen, hvor mange kurver fulle av biter tok dere opp? De sa til ham: Tolv.

Og da jeg brøt de sju blant fire tusen, hvor mange kurver fulle av biter tok dere opp? Og de sa: Sju.

Og han sa til dem: Hvordan forstår dere ikke?

Og han kom til Betsaida; og de førte en blind mann til ham og bad ham å røre ved ham.

Og han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han ham om han så noe.

Og han så opp og sa: Jeg ser mennesker som trær, som går.

Deretter la han hendene på øynene hans igjen og fikk ham til å se opp; og han ble gjenopprettet og så alle klart.

Og han sendte ham bort til sitt hus og sa: Gå ikke inn i byen, og si ikke noe til noen i byen.

Og Jesus dro ut med disiplene sine til byene i Caesarea Filippi, og på veien spurte han disiplene sine og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

Og de svarte: Johannes Døperen; men noen sier: Elias; og andre: En av profetene.

Og han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Og Peter svarte og sa til ham: Du er Kristus.

Og han befalte dem at de ikke skulle si det til noen om ham.

Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mange ting, og bli forkastet av de eldste og overpresterne og skriftlærde, og bli drept, og etter tre dager reise seg igjen.

Og han talte åpent dette ordet. Og Peter tok ham til seg og begynte å irettesette ham.

Men da han snudde seg og så på disiplene sine, irettesatte han Peter og sa: Gå bak meg, Satan; for du tenker ikke på Guds ting, men på menneskers.

Og da han hadde kalt folkene til seg sammen med disiplene sine, sa han til dem: Hvis noen vil komme etter meg, la ham fornekte seg selv og ta opp sitt kors og følge meg.

For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal redde det.

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel?

Eller hva kan en mann gi i bytte for sin sjel?

For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjonen; ham skal også Menneskesønnen skamme seg over, når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.