Den dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Og mange folk samlet seg rundt ham, så han gikk ombord i en båt og satte seg; og hele folkemengden stod på stranden.

Og han talte mange ting til dem i parabler og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

Og da han sådde, falt noen av frøene langs veien, og fuglene kom og spiste dem opp.

Noen falt på steinete steder, der det ikke var mye jord; og straks skjøt de opp, fordi de ikke hadde dyp jord.

Men da solen steg opp, ble de brent; og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.

Og noen falt blant tornene; og tornene vokste opp og kvelde dem.

Men andre falt i god jord og ga frukt; noen hundrefold, noen sekstifold, noen trettifold.

Den som har ører til å høre, han høre.

Og disiplene kom til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i parabler?

Han svarte og sa til dem: Fordi det er gitt dere å kjenne himmelrikets mysterier, men for dem er det ikke gitt.

For den som har, skal få mer, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal selv det bli tatt bort han har.

Derfor taler jeg til dem i parabler; fordi de ser, men ser ikke; og de hører, men hører ikke, og forstår ikke.

Og i dem oppfylles profetien fra Jesaja, som sier: Dere skal høre, men aldri forstå; og se, men aldri oppfatte.

For dette folks hjerte er blitt tungt, og deres ører er tynget, og deres øyne har de lukket; for at de ikke skal se med sine øyne, og høre med sine ører, og forstå med sitt hjerte, og vende om, så jeg kan helbrede dem.

Men salige er deres øyne, for de ser; og deres ører, for de hører.

For sannelig sier jeg dere, mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men de har ikke sett det; og å høre det dere hører, men de har ikke hørt det.

Hør derfor liknelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om himmelriket, men ikke forstår det, da kommer den onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd langs veien.

Men han som ble sådd på steinete steder, er han som hører ordet og straks tar imot det med glede.

Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.

Og han som ble sådd blant tornene, er den som hører ordet; men verdens bekymringer og rikdommens svik kveler ordet, og han blir ufruktbar.

Men han som ble sådd i god jord, er den som hører ordet, og forstår det; han bærer frukt og gir, noen hundrefold, noen seksti, noen tretti.

En annen liknelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan liknes med en mann som sådde godt frø i sin mark.

Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hvete og dro vekk.

Men da gresset vokste og ga frukt, da viste også ugresset seg.

Da kom husbondens tjenere og sa til ham: Herre, satte du ikke godt frø i din mark? Hvor kommer da ugresset fra?

Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og samle det opp?

Men han sa: Nei, for at dere ikke samtidig samler opp hvete med det.

La begge vokse sammen inntil høsten; og ved høsttid vil jeg si til høsterne: Samle først ugresset og bind dem i bunter for å brenne dem; men samle hvete i min kornlåve.

En annen liknelse la han fram for dem og sa: Himmelriket er lik en sennepsfrø, som en mann tok og sådde i sin mark.

Som faktisk er det minste blant alle frøene; men når det vokser, er det størst blant urtene og blir et tre, så fuglene i luften kommer og bæres i grenene.

En annen liknelse talte han til dem om: Himmelriket er som surdeigen, som en kvinne tok og skjulte i tre måle mel, til hele var hevet.

Alle disse tingene talte Jesus til folket i parabler; og uten en parabel talte han ikke til dem.

For at det skulle oppfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil åpne min munn i parabler; jeg vil forkynne ting som har vært hemmelig fra verdens grunnvoll.

Så lot Jesus folket gå, og gikk inn i huset; og disiplene kom til ham og sa: Forklar oss liknelsen om ugresset i marken.

Han svarte og sa til dem: Han som sår det gode frøet, er Menneskesønnen.

Marken er verden; det gode frøet er himmelrikets barn; men ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde dem, er djevelen; høsten er verdens ende; og høsterne er englene.

Slik som ugresset blir samlet opp og brent i ilden, slik skal det også være ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av sitt rike alt som forårsaker anstøt, og dem som begår lovbrudd.

Og de skal kaste dem i ildhulen; der skal det være gråt og tanns knasing.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører til å høre, han høre.

Atter er himmelriket lik et skjult skatter i en mark; som en mann fant og skjulte, og for glede av det gikk han og solgte alt han hadde, og kjøpte den marken.

Atter er himmelriket lik en handelsmann som søker gode perler.

Som, da han fant en meget kostbar perle, gikk og solgte alt han hadde og kjøpte den.

Atter er himmelriket lik et nett som ble kastet i havet og samlet av alle slag.

Som, når det var fullt, trakk dem opp på land; og satte seg ned, samlet de gode i kar, men kastet de dårlige bort.

Slik skal det være ved verdens ende; englene skal komme og skille de onde fra de rettferdige.

Og de skal kaste dem inn i ildhulen; der skal det være gråt og tanns knasing.

Jesus sa til dem: Forstod dere alt dette? De svarte ham: Ja, Herre.

Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himmelriket, som en husfar som henter ut av sitt skattkammer både nye og gamle ting.

Og det skjedde at da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.

Og da han kom til sitt eget land, underviste han dem i deres synagoge, så de ble forundret og sa: Hvor har denne mannen fått denne visdommen og disse mektige gjerningene?

Er ikke dette sønnen til tømreren? Er ikke moren hans kalt Maria, og hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas?

Og hans søstre, er ikke de alle her hos oss? Hvor har da denne mannen fått alt dette?

Og de ble støtt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet er ikke uten ære, unntatt i sin egen by og i sitt eget hus.

Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der på grunn av deres vantro.