Så kom det noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:

Hvorfor overtrer disiplene dine eldres tradisjon? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.

Men han svarte og sa til dem: Hvorfor overtrer dere Guds befaling ved deres tradisjon?

For Gud befalte og sa: Ær din far og din mor; og den som forbanner far eller mor, skal dø.

Men dere sier: Hvem som helst sier til sin far eller sin mor: Det er en gave ved hva slags måte du kan bli nyttiggjort av meg;

og ærer ikke sin far eller sin mor, han skal være fri. Slik har dere gjort Guds befaling til intet ved deres tradisjon.

Hypokiter, Esaias profeterte godt om dere og sa:

Dette folk nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt fra meg.

Men de ærer meg forgjeves, idet de lærer menneskers bud som doktriner.

Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør og forstå:

Ikke det som går inn i munnen, gjør et menneske urent; men det som går ut av munnen, det gjør et menneske urent.

Da kom disiplene hans og sa til ham: Vet du at fariseerne ble krenket da de hørte dette ordet?

Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.

La dem være! De er blinde ledere for blinde. Og hvis den blinde leder den blinde, vil begge falle i grøften.

Da svarte Peter og sa til ham: Tyd for oss denne lignelsen.

Og Jesus sa: Er også dere ennå uten forståelse?

Forstår dere ikke ennå at alt som går inn i munnen, går inn i magen og blir kastet ut til avfall?

Men det som kommer ut av munnen, kommer fra hjertet; og det gjør mennesket urent.

For fra hjertet utgår onde tanker, mord, utroskap, hor, tyveri, falsk vitnesbyrd, og blasfemier:

Dette er de ting som gjør et menneske urent; men å spise med urene hender gjør ikke et menneske urent.

Så gikk Jesus derfra og reiste til områdene av Tyre og Sidon.

Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.

Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort, for hun roper etter oss.

Men han svarte og sa: Jeg er ikke sendt til annet enn til de fortapte får av Israels hus.

Da kom hun og tilbad ham og sa: Herre, hjelp meg.

Men han svarte og sa: Det er ikke passende å ta barnas brød og kaste det til hundene.

Og hun sa: Ja, Herre, for hundene spiser av smulene som faller fra deres mestres bord.

Da svarte Jesus og sa til henne: Å, kvinne, stor er din tro; la det skje med deg slik du vil. Og hennes datter ble helbredet fra den timen.

Og Jesus dro derfra og kom nær til Gennesaret sjø; og gikk opp på et fjell og satte seg der.

Og store folkemengder kom til ham, med seg de som var lamme, blinde, stumme, halte, og mange andre, og de kastet dem ned for Jesus' føtter; og han helbredet dem.

Slik at folket undret seg, da de så de stumme tale, de halte bli friske, de lamme gå, og de blinde se; og de priste Gud, Israels Gud.

Da kalte Jesus sine disipler til seg og sa: Jeg har medynk med folket, fordi de nå har vært sammen med meg i tre dager og har ingenting å spise; og jeg vil ikke sende dem bort faste, for at de ikke skal svime av underveis.

Og disiplene sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød i ødemarken, at vi kan mette en så stor folkemengde?

Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? Og de sa: Syv, og noen få små fisk.

Og han befalte folket å sette seg ned på jorden.

Og han tok de syv brødene og de fiskene, og takket, og brøt dem og ga til sine disipler, og disiplene til folket.

Og de spiste alle og ble mette, og de tok opp av det som var igjen av de brøtte stykkene, syv kurver fulle.

Og de som spiste, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

Og han sendte folket bort, og gikk om bord i båten og kom til områdene av Magdala.