Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, til Oljeberget, sendte Jesus to disipler,

og sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett overfor dere, og straks vil dere finne et esel bunnet, og en fullblodshelt ved siden av; løsn dem og kom med dem til meg.

Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har behov for dem, og straks vil han sende dem.

Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt av profeten, og som sier:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, mild og ridende på et esel, og på et føll, av et pakkesel.

Disiplene gikk, og gjorde som Jesus hadde befalt dem,

og de hentet eselet og føllet, og la klærne sine på dem, og han satte seg på dem.

Og en veldig stor mengde bredte ut klærne sine i veien; andre kutte ned grener fra trærne og strødde dem i veien.

Og folkemengden som gikk foran, og som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosianna i det høyeste!

Og da han kom til Jerusalem, ble hele byen opprørt og sa: Hvem er dette?

Og folkemengden sa: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.

Og Jesus gikk inn i Guds tempel, og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og veltene over bordene til pengevekslerne og setene til dem som solgte duer,

og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønns hus; men dere har gjort det til en røverhule.

Og blinde og lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.

Og da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn; ble de meget vrede,

og sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus sa til dem: Ja; har dere aldri lest: Ut av barn og ammende har du fullkommet pris?

Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og han ble der.

Nå, om morgenen, da han kom tilbake til byen, ble han sulten.

Og da han så et fikentre langs veien, kom han til det og fant intet annet enn blader, og sa til det: Aldri mer skal det vokse frukt på deg for alltid. Og straks visnet fikentreet.

Og da disiplene så det, ble de forundret og sa: Hvor raskt er fikentreet visnet!

Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som er gjort mot fikentreet, men også om dere sier til dette fjellet: Bli omfavnet og kast deg i havet; det skal skje.

Og alt hva dere ber om i bønn, troende, skal dere få.

Og da han kom inn i tempelet, gikk overprestene og de eldre i folket til ham, mens han underviste, og sa: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem ga deg denne myndighet?

Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere ett spørsmål; hvis dere svarer meg, vil jeg også fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

Johannes’ dåp, hvor var den? Fra himmelen, eller fra mennesker? Og de resoneret med seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen; vil han si til oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?

Men hvis vi sier: Fra mennesker; frykter vi folket; for alle har Johannes for en profet.

Og de svarte Jesus og sa: Vi kan ikke si. Da sa han til dem: Heller ikke jeg sier dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

Men hva mener dere? En viss mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeide i min vinmark.

Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.

Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.

Hvem av dem gjorde sin fars vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: At tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.

For Johannes kom til dere i rettferdighetens vei, og dere trodde ikke på ham; men tollerne og de prostituerte trodde på ham; og dere, da dere så det, angret ikke senere, for at dere kunne tro på ham.

Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vinmark, og hekket den rundt omkring, og gravde en vinpresser i den, og bygget et tårn, og leide den ut til bønder, og dro til et fjernt land.

Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.

Og bøndene tok hans tjenere og slo en, drepte en annen og steinet en annen.

Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde også med dem på samme måte.

Men til sist sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil ære min sønn.

Men da bøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.

Og de grep ham og kastet ham ut av vinmarken og drepte ham.

Så, når vinmarkens herre kommer, hva vil han gjøre med de bøndene?

De sa til ham: Han vil ødelegge de onde mennene på grusomt vis, og leie ut sin vinmark til andre bønder, som skal gi ham fruktene i sin tid.

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hode i hjørnet; dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?

Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til en nasjon som bærer fruktene derav.

Og den som faller på denne steinen, skal knuses; men på den som steinen faller, vil den knuse ham til støv.

Og da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at han talte om dem.

Men da de søkte å gripe ham, fryktet de folkemengden, fordi de holdt ham for en profet.