Verse 1
Da skal himmelriket likestilles med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Verse 2
Og fem av dem var kloke, men fem var dårer.
Verse 3
De som var dårer, tok sine lamper, men tok ikke olje med seg.
Verse 4
Men de kloke tok olje i sine kar sammen med lampene sine.
Verse 5
Mens brudgommen drøyde, nikket de alle av og sov.
Verse 6
Men ved midnatt kom et rop: Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham.
Verse 7
Da sto alle de jomfruene opp og gjorde lampene sine i stand.
Verse 8
Og de dårer sa til de kloke: Gi oss noe av oljen deres, for lampene våre slukner.
Verse 9
Men de kloke svarte: Ikke slik; for da vil det ikke være nok for oss og for dere: men gå heller til dem som selger, og kjøp for dere selv.
Verse 10
Men mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen; og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
Verse 11
Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, Herre, åpne for oss.
Verse 12
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Verse 13
Våk derfor; for dere vet verken dagen eller timen da Menneskesønnen kommer.
Verse 14
For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
Verse 15
Og til den ene ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje ett; hver etter hans egen evne; og så dro han straks av sted.
Verse 16
Da gikk han som hadde fått de fem talentene, og handlet med dem, og fikk fem talenter til.
Verse 17
Og på samme måte fikk han som hadde fått to, også to til.
Verse 18
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
Verse 19
Etter lang tid kom hussjefen til disse tjenerne, og regnet med dem.
Verse 20
Og så kom han som hadde fått fem talenter, og brakte frem fem andre talenter, og sa: Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
Verse 21
Hans herre sa til ham: Vel gjort, gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye; gå inn til din husses glede.
Verse 22
Så kom han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, du gav meg to talenter; se, jeg har tjent to andre talenter til.
Verse 23
Verse 24
Så kom han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredd.
Verse 25
Og jeg ble redd, og gikk bort og skjulte ditt talent i jorden; se, her har du det som er ditt.
Verse 26
Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredd.
Verse 27
Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
Verse 28
Ta derfor talentet fra ham, og gi det til ham som har ti talenter.
Verse 29
For til hver den som har, skal det gis, og han skal ha overflod; men fra den som ikke har, skal selv det han har tas bort.
Verse 30
Og kast den udugelige tjeneren ut i mørket utenfor; der skal det være gråt og skjærende tenner.
Verse 31
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle de hellige englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
Verse 32
Og foran ham skal all nasjonene samles; og han skal skille dem fra hverandre, som en hyrde skiller sauene fra geitene.
Verse 33
Og han skal sette sauene på sin høyre side, men geitene på venstre.
Verse 34
Da skal Kongen si til dem på sin høyre side: Kom, dere som er velsignet av min Far, arve riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll.
Verse 35
For jeg var sulten, og dere ga meg å spise; jeg var tørst, og dere ga meg å drikke; jeg var fremmed, og dere tok meg inn.
Verse 36
Naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere besøkte meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
Verse 37
Da skal de rettferdige svare ham, og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg å spise? eller tørst og ga deg å drikke?
Verse 38
Når så vi deg som fremmed og tok deg inn? eller naken og kledde deg?
Verse 39
Eller når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?
Verse 40
Og Kongen skal svare og si til dem: Sannelig, jeg sier dere, i den grad dere har gjort det mot en av disse mine minste brødre, har dere gjort det mot meg.
Verse 41
Da skal han også si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannet, til den evige ild som er beredt for djevelen og hans engler.
Verse 42
For jeg var sulten, og dere ga meg ikke å spise; jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke.
Verse 43
Jeg var fremmed, og dere tok meg ikke inn; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.
Verse 44
Da skal de også svare ham, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst, eller fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og gjorde deg ikke tjeneste?
Verse 45
Da skal han svare dem, og si: Sannelig, jeg sier dere, i den grad dere ikke har gjort det mot en av disse minst, har dere ikke gjort det mot meg.
Verse 46
Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.