Og da Jesus hadde sagt alt dette, sa han til disiplene sine:

Dere vet at etter to dager er påsken, og Menneskesønnen vil bli forrådt for å bli korsfestet.

Da samlet de yppersteprestene, skriftlærerne og folkets eldste til palasset til ypperstepresten, som ble kalt Kajafas,

og de rådslo om hvordan de kunne ta Jesus med list og drepe ham.

Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.

Nå da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,

kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart olje, og hun helte det på hodet hans mens han satt til bords.

Men da disiplene hans så det, ble de indignert og sa: Hva skal denne bortkastingen tjene til?

For denne oljen kunne vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.

Da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor plager dere denne kvinnen? Hun har utført en god gjerning mot meg.

For dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.

For hun har hellet denne oljen på kroppen min som en forberedelse til min begravelse.

Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal man også fortelle hva denne kvinnen har gjort, til minne om henne.

Da gikk en av de tolv, kalt Judas Iskariot, til yppersteprestene,

og sa til dem: Hva vil dere gi meg, hvis jeg leverer ham til dere? Og de fant med ham en avtale om tretti sølvstykker.

Og fra da av søkte han etter en anledning til å forråde ham.

På den første dagen av usyret brød kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand til å spise påsken?

Og han sa: Gå inn i byen til en viss mann og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; jeg vil holde påsken hos deg med disiplene mine.

Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt dem, og de gjorde i stand påsken.

Da kvelden kom, satte han seg til bords med de tolv.

Og mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.

Og de ble meget bedrøvet, og begynte hver og en av dem å si til ham: Herre, er det jeg?

Og han svarte og sa: Den som dypper hånden sin i fatet med meg, han vil forråde meg.

Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve for den mannen som vil forråde Menneskesønnen! Det ville vært bedre for den mannen om han ikke var blitt født.

Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa: Er det jeg, rabbi? Han sa til ham: Du har sagt det.

Og mens de spiste, tok Jesus brødet, og velsignet det, brøt det, og ga det til disiplene, og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.

Og han tok begeret, og takket, og ga det til dem, og sa: Drikk alle av det;

for dette er mitt blod av den nye pakt, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

Men jeg sier dere: Jeg vil ikke drikke av denne vintreet framover, før den dagen når jeg drikker det nytt med dere i min Fars rike.

Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til Oljeberget.

Da sa Jesus til dem: Dere vil alle bli anstøtt på grunn av meg i natt; for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.

Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.

Peter svarte og sa til ham: Om alle blir anstøtt på grunn av deg, vil jeg aldri bli anstøtt.

Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanekjøret, vil du fornekte meg tre ganger.

Peter sa til ham: Om jeg så skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Også de andre disiplene sa det samme.

Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.

Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og angst.

Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.

Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.

Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?

Våk og be, så dere ikke kommer inn i fristelse: ånden er villig, men kjødet er svakt.

Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.

Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.

Og han forlot dem, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene.

Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.

Stå opp, la oss gå: se, han er nær som forråder meg.

Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor mengde med sverd og stokker fra yppersteprestene og folkets eldste.

Og han som forrådte ham, ga dem et tegn og sa: Den jeg kysser, han er det; grip ham.

Og straks kom han til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi; og kysset ham.

Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du kommet? Da kom de og la hender på Jesus og grep ham.

Og se, en av dem som var med Jesus, strakte hånden ut, og dro sverdet sitt og slo tjenesten til ypperstepresten og hogde av øret hans.

Da sa Jesus til ham: Legg sverdet tilbake på sin plass; for alle som tar sverd, skal omkomme med sverd.

Tror du ikke at jeg nå kan be min Far, og han straks vil gi meg mer enn tolv legioner engler?

Men hvordan skal da skriftene oppfylles, som sier at det må skje slik?

I den samme stund sa Jesus til mengden: Er dere kommet ut som mot en tyv med sverd og stokker for å ta meg? Hver dag satt jeg blant dere og underviste i templet, og dere grep ikke fatt i meg.

Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde grepet Jesus, førte ham bort til Kajafas, ypperstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

Men Peter fulgte ham på avstand, helt til yppersteprestens palass, og gikk inn og satte seg blant tjenerne for å se slutten.

Nå søkte yppersteprestene, eldste og hele rådet falsk vitnesbyrd mot Jesus for å få ham død;

men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner kom, fant de ikke noe. Til slutt kom to falske vitner,

og sa: Denne mannen sa: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det igjen på tre dager.

Og ypperstepresten sto opp og sa til ham: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner imot deg?

Men Jesus var taus. Og ypperstepresten svarte og sa til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud, at du forteller oss om du er Kristus, Guds Sønn.

Jesus sa til ham: Du har sagt det; men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Guds høyre hånd og komme på himmelens skyer.

Da rev ypperstepresten klærne sine og sa: Han har talt blasfemi; hva mer trenger vi vitner? Se, nå har dere hørt hans blasfemi.

Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

Da spyttet de i ansiktet hans og slo ham; og andre slo ham med håndflatene sine,

og sa: Profeter for oss, Kristus! Hvem er det som slo deg?

Men Peter satt utenfor i palasset; og en tjenestepike kom til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

Men han nektet for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.

Og da han gikk ut til porten, så en annen pike ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.

Og nok en gang nektet han med ed og sa: Jeg kjenner ikke mannen.

Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.

Da begynte han å banne og sverge og si: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.

Og Peter husket Jesu ord, som sa til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.