Da morgenen kom, samlet alle de øverste prestene og folkets eldste seg for å rådføre seg om Jesus for å få ham dømt til døden.

Og når de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til Pontius Pilatus, guvernøren.

Da Judas, han som hadde forådt ham, så at han var dømt, angret han seg, og brakte tilbake de tretti sølvpengene til de øverste prestene og elderne,

og sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldigt blod." Men de sa: "Hva har vi med det å gjøre? Du får ta deg av det."

Og han kastet ned sølvpengene i templet, og gikk bort, og hengt seg selv.

De øverste prestene tok imot sølvpengene og sa: "Det er ikke lovlig å sette dem inn i kisten, for det er blodpenger."

Så de rådførte seg og kjøpte med dem pottemakerens mark for å begrave fremmede der.

Derfor ble det mark kalt, "Blodmark", inntil i dag.

Da ble det oppfylt som ble sagt av profeten Jeremia, som sa: "Og de tok de tretti sølvpengene, prisen for den som ble verdsatt, ham som de av Israels barn verdsatte."

Og de ga dem for pottemakerens mark, som Herren hadde befalt meg.

Og Jesus sto foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham: "Du sier det."

Og da han ble anklaget av de øverste prestene og elderne, svarte han ikke noe.

Da sa Pilatus til ham: "Hører du ikke hvor mange ting de vitner mot deg?"

Men han svarte ham ikke et ord, så guvernøren ble svært forundret.

Ved høytiden pleide guvernøren å løslate en fange for folket, hvem de ville.

Og de hadde da en berømt fange, som het Barabbas.

Dermed, da de var samlet, sa Pilatus til dem: "Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus, som kalles Kristus?"

For han visste at de hadde overgitt ham av misunnelse.

Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: "Ha ingenting med den rettferdige mannen å gjøre, for jeg har lidt mange ting i dag i en drøm på grunn av ham."

Men de øverste prestene og elderne overtalte folkemengden til å be om Barabbas, og få Jesus dømt.

Guvernøren svarte og sa til dem: "Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?" De svarte: "Barabbas."

Pilatus sa til dem: "Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?" Alle svarte ham: "La ham bli korsfestet."

Og guvernøren sa: "Hvorfor, hva ondt har han gjort?" Men de ropte enda høyere: "La ham bli korsfestet."

Da Pilatus så at han ikke kunne oppnå noe, men at det heller oppstod et ovasjon, tok han vann og vasket hendene sine foran folket og sa: "Jeg er uskyldig av denne rettferdige manns blod; se dere til det."

Da svarte hele folket og sa: "Hans blod komme over oss og våre barn."

Da løslot han Barabbas for dem, men da han hadde latt Jesus bli pisket, overga han ham til å bli korsfestet.

Da tok guvernørens soldater Jesus med inn i høvdinghuset og samlet hele vaktstyrken rundt ham.

Og de strippet ham og la på ham en purpurkappe.

Og da de hadde flettet en krone av torner, satte de den på hodet hans, og en rør stakk de i høyre hånd hans; og de bøyde kneene foran ham og hånte ham og sa: "Hail, jødenes konge!"

Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham på hodet.

Og etter at de hadde hånt ham, tok de kappen av ham og tok på ham sine egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

Og da de gikk ut, fant de en mann fra Kyrene, Simon ved navn; ham tvang de til å bære korset hans.

Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det vil si, hodeskalleplassen,

ga de ham eddik å drikke blandet med gall; og da han hadde smakt på det, ville han ikke drikke.

Og de korsfestet ham og delte klærne hans, kastet lodd for dem, for at det skulle bli oppfylt som var sagt av profeten: "De delte klærne mine mellom seg, og om kappen min kastet de lodd."

Og de satte seg der og passet på ham.

Og de satte opp over hodet hans hans anklage skrevet: "Dette er Jesus, jødenes konge."

Da ble to røvere korsfestet med ham, en på høyre side og en på venstre.

Og de som gikk forbi, skymfet ham, ristet på hodet,

og sa: "Du som vil rive templet og bygge det opp igjen på tre dager, redd deg selv. Hvis du er Guds sønn, kom ned fra korset."

Slik hånte også de øverste prestene, med de skriftlærde og elderne, og sa:

"Han har frelst andre; seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels konge, la ham nå komme ned fra korset, så vil vi tro på ham."

"Han stole på Gud; la ham redde ham nå, hvis han vil ha ham; for han sa: 'Jeg er Guds sønn.'"

Så hånt røverne som ble korsfestet med ham, også ham.

Fra den sjette time ble det mørke over hele landet inntil den niende time.

Og omtrent den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabachthani?" det vil si: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Noen av dem som stod der, da de hørte det, sa: "Denne mannen kaller Elias."

Og straks løp en av dem, og tok en svamp, fylte den med eddik, og satte den på en rør og ga ham å drikke.

De andre sa: "La oss se om Elias kommer for å redde ham."

Jesus, da han hadde ropt igjen med høy røst, ga opp ånden.

Og se, forhenget i templet ble revet i to fra topp til bunn; og jorden ristet, og fjellene revnet;

og gravene ble åpnet; og mange kroppene til de hellige som hadde sovnet, sto opp,

og kom ut av gravene etter hans oppstandelse, og gikk inn i den hellige byen og viste seg for mange.

Da ble sjefen for hundre og de som var med ham, som passet på Jesus, sett jordskjelvet og de tingene som skjedde, fryktet de sterkt og sa: "Sannelig, denne mannen var Guds sønn."

Og mange kvinner var der, som så på avstand, som fulgte Jesus fra Galilea og tjente ham;

blant dem var Maria Magdalena, og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus sønner.

Da det ble kveld, kom en rik mann fra Arimatea, ved navn Josef, som også selv var Jesu disippel.

Han gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Da befalte Pilatus at kroppen skulle overgis.

Og Josef tok kroppen, og svøpte den i et rent linned.

Og han la den i sin egen nye grav, som han hadde hugget ut i klippen; og han rullet en stor stein for gravens dør og gikk bort.

Og der var Maria Magdalena, og den andre Maria, som satt overfor graven.

Nå, den neste dag, som kom etter forberedelsesdagen, samlet de øverste prestene og fariseerne seg til Pilatus.

Og de sa: "Herre, vi husker at denne bedrageren sa, mens han enda levde: Etter tre dager vil jeg stå opp igjen."

Be derfor at graven blir sikret inntil tredje dag, for at hans disipler ikke skal komme og stjele ham om natten, og si til folk: "Han har stått opp fra de døde"; slik vil den siste feil være verre enn den første.

Pilatus sa til dem: "Dere har vakten; gå, gjør det så sikkert som dere kan."

Så de gikk og sikret graven, og forseglet steinen, og satte vakten.