Verse 1
Og han gikk ombord i et skip, seilte over, og kom til sin egen by.
Verse 2
Og, se, de bragte til ham en mann som var lammet og lå på en seng. Og Jesus, da han så deres tro, sa til den lamme: «Sønn, vær ved godt mot; dine synder er deg tilgitt.»
Verse 3
Og se, noen av de skriftlærde sa i sitt hjerte: «Denne mannen blasphemer.»
Verse 4
Og Jesus kjente deres tanker og sa: «Hvorfor tenker dere onde tanker i deres hjerter?»
Verse 5
For hva er lettere: å si: «Dine synder er deg tilgitt», eller å si: «Stå opp og gå»?
Verse 6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder—da sa han til den lamme: «Stå opp, ta sengen din og gå hjem!»
Verse 7
Og han stod opp og dro hjem.
Verse 8
Men da folkemengden så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
Verse 9
Og da Jesus gikk derfra, så han en mann ved navn Matteus som satt ved tollboden, og han sa til ham: «Følg meg!» Og han stod opp og fulgte ham.
Verse 10
Og det skjedde, mens Jesus satt til bords i huset, at se, mange tollere og syndere kom og satt til bord med ham og hans disipler.
Verse 11
Og da Fariseerne så det, sa de til hans disipler: «Hvorfor eter deres Mester med tollere og syndere?»
Verse 12
Men da Jesus hørte det, sa han til dem: «De friske trenger ikke lege, men de syke.»
Verse 13
Men gå dere og lær hva dette betyr: «Barmhjertighet ønsker jeg, og ikke offre!» For jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige, men syndere til omvendelse.
Verse 14
Da kom Johannes disipler til ham og sa: «Hvorfor faster vi og Fariseerne ofte, men dine disipler faster ikke?»
Verse 15
Og Jesus sa til dem: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er med dem? Men dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste.»
Verse 16
Ingen legger et stykke nytt tøy på et gammelt klede, for det som er lagt på fyller det gamle, og det revner verre.
Verse 17
Heller ikke legger man ny vin i gamle boller; hvis ikke, så sprenger bøttene, og vinen renner ut, og bøttene går tapt. Men man legger ny vin i nye boller, så blir begge deler bevart.
Verse 18
Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Verse 19
Og Jesus stod opp og fulgte ham, og hans disipler fulgte også med.
Verse 20
Og, se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kappen hans.
Verse 21
For hun sa ved seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli frisk.»
Verse 22
Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter; din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
Verse 23
Og da Jesus kom inn i herskerens hus, og så fløytisterne og folket som var i opprør,
Verse 24
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
Verse 25
Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
Verse 26
Og ryktet om dette gikk ut over hele den land.
Verse 27
Og da Jesus dro derfra, fulgte to blinde menn ham og ropte: «Urettferdighet, ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!»
Verse 28
Og da han kom inn i huset, kom de blinde mennene til ham, og Jesus sa til dem: «Tro dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
Verse 29
Da rørte han ved øynene deres og sa: «Etter deres tro, skal det skje dere.»
Verse 30
Og øynene deres ble åpnet; og Jesus ga dem strenge formaninger, og sa: «Se til at ingen kjenner dette!»
Verse 31
Men da de gikk ut, spredte de hans ryktet over hele landet.
Verse 32
Og da de gikk ut, se, bragte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
Verse 33
Og da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale; og folkemengden undret seg, og sa: «Aldri har det blitt sett slik i Israel!»
Verse 34
Men Fariseerne sa: «Han driver ut demoner ved djevelens fyrste.»
Verse 35
Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, underviste i deres synagoger, og forkynte evangeliet om riket, og helbredet enhver sykdom og enhver plage blant folket.
Verse 36
Men da han så folkemengden, fikk han medynk med dem, fordi de var utmattet og spredt som sauer uten hyrde.
Verse 37
Da sa han til sine disipler: «Høsten er sannlig stor, men arbeiderne er få;»
Verse 38
Be derforHerren for høsten, at han vil sende ut arbeiderne inn i sin høst.