Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med biskopene og diakonen.

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far, og fra Herren Jesus Kristus.

Jeg takker min Gud hver gang jeg husker dere,

Alltid i hver bønn jeg ber for dere alle med glede,

For deres fellesskap i evangeliet fra den første dag inntil nå;

Jeg er trygg på dette: At han som begynte et godt verk i dere, vil fullføre det inntil Jesu Kristi dag;

For det er rettferdig av meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; ettersom jeg både i mine lenker, og i forsvaret og bekreftelsen av evangeliet, dere alle er meddelere av min nåde.

For Gud er mitt vitne, hvor sterkt jeg lengter etter dere alle i Jesu Kristi indre.

Og dette ber jeg, at deres kjærlighet må bli mer og mer overflod i kunnskap og i all dømmekraft;

Slik at dere kan prøve hva som er det beste, for at dere må være oppriktige og uten anklage til Kristi dag;

Og være fylt med fruktene av rettferdighet, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og ros.

Men jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har vært til fremgang for evangeliet;

Slik at mine lenker i Kristus er blitt kjent i hele hoffet, og i alle andre steder;

Og mange av brødrene i Herren, motiverte av mine lenker, er blitt mye mer modige til å forkynne Ordet uten frykt.

Noen forkynner Kristus av misunnelse og strid; men noen også av godt vilje:

De ene forkynner Kristus i strid, ikke i renhet, idet de ønsker å legge mer trykk på mine lenker;

Men de andre av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

Hva så? Likevel, på alle måter, enten ved fordekthet, eller i sannhet, blir Kristus forkynnt; og i dette gleder jeg meg, ja, og jeg skal glede meg.

For jeg vet at dette skal bli til min frelse ved deres bønn, og ved den hjelp som kommer fra Ånden til Jesus Kristus,

I henhold til min ivrige forventning og mitt håp, at jeg i ingenting skal bli skamfull, men at med all frimodighet, som alltid, så også nå skal Kristus bli storgjort i min kropp, enten ved liv, eller ved død.

For meg er livet Kristus, og døden er gevinst.

Men hvis jeg lever i kjødet, så er det frukten av mitt arbeid: men hva jeg skal velge vet jeg ikke.

For jeg er i en trang mellom to, idet jeg har et ønske om å dra bort, og være med Kristus; det er langt bedre.

Men å bli værende i kjødet er mer nødvendig for dere.

Og med denne tillit vet jeg at jeg skal bli værende, og fortsette sammen med dere alle, til deres fremgang og glede i troen;

Slik at deres glede må bli mer overflod i Jesus Kristus på min bekostning ved mitt besøk til dere igjen.

Bare la deres ferd være slik det sømmer seg for evangeliet til Kristus: slik at enten jeg kommer og ser dere, eller om jeg er fraværende, kan jeg høre om deres saker, at dere står faste i én ånd, med én sjel som kjemper sammen for troen på evangeliet;

Og i ingenting skremt av deres motstandere; hva som er for dem en åpenbaring av fortapelse, men for dere av frelse, og dette er av Gud.

For dere er blitt gitt, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld;

Med den samme kamp som dere så i meg, og nå hører at jeg har.